Gregory Bateson er en av mine favoritt-teoretikere. En av hans grep var å belyse et tema gjennom en imaginær samtale med datteren sin, Mary Catherine Bateson, en god teoretiker i sin egen rett. Hun er nå ganske gammel, og jeg hørte en podcast med henne der hun fortalte at hun ble så inndoktrinert med antropologi at hun som fireåring nektet å si hvordan hun opplevde et møte med en mobbende gutt før hun hadde fått reflektert over feltarbeidsopplevelsen sin.
Min datter har aldri
blitt indoktrinert som feltarbeider. Likevel syns jeg hun er et fantastisk menneske å bli kjent med. Hun stiller ofte et spørsmål som jeg
tenker kan være starten på min imaginære samtale med henne:
Datter: Mamma, kan
ikke du fortelle noe du har gjort eller opplevd på jobb i dag?
Mor: Jo, i dag har
jeg faktisk skrevet ferdig avhandlingen min.
Datter: Hva er en avhandling?
Mor: Til slutt blir det ei bok som er mellom en og fem cm tjukk, og der skriver jeg om den forskningen jeg har gjort til doktorgraden.
Datter: Hvor tjukk er din da?
Mor: ikke helt sikker. Nærmere en cm enn fem. Jeg kunne ikke levert den på sosialantropologisk institutt der jeg hørte til før, men på industriell økonomi der jeg er nå, liker de ganske korte doktorgrader.
Datter: Hva er en doktorgrad?
Mor: Det er en slags diplom eller premie som du får med å ha gått lenge på skole. Faktisk så lenge at det er noen som vil betale for at du skal lære deg ting, sånn at andre kan lære noe av det du har gjort.
Datter: Hva skal folk lære av den, da?
Mor: Den handler om at hvis folk skal forandre noe i livet sitt så blir det lettere hvis de har noen måter å forstå det på. De trenger å kjenne på at det er riktig i tillegg til å vite at det er riktig. Jeg kaller det estetisk innovasjon. Estetisk betyr alle ting vi tar inn gjennom sansene og påvirker fantasien vår. Hvis vi møter på noe nytt kan det få oss til å kjenne og tenke noe nytt. Og innovasjon er noe nytt som funker, så en estetisk innovasjon er noe som hjelpe oss å tenke nytt.
Datter: Ok. Og nå er du ferdig?
Mor: På en måte. Jeg er ferdig med det jeg vil si, men så har jeg jobba med det så lenge at jeg ikke er sikker på at teksten sier det jeg vil si. Så den må gjennom litt justering og korrektur, og det er det noen andre enn meg som må gjøre, for det er ikke sikkert at jeg ser det selv siden jeg vet hva som burde ha stått der, og da kan det se ut som om det står der for meg. Dessuten er jeg ikke sikker på at veilederen min er enig, for det er han som bestemmer om jeg får lov å levere.
Datter: men hvis du
får lov å levere, da er det ferdig?
Mor: Nja, da skal tre stykker lese den, og hvis de syns den er grei får du komme til en disputas. Det tar kanskje et halvt år før de er ferdige med å lese og vurdere. På disputasen må jeg først svare på noen spørsmål om det de tror jeg ikke kan, det heter en prøveforelesning. Og så skal jeg forsvare det jeg har skrevet. Hvis de syns at jeg har gjort det bra, blir det fest. Men jeg har aldri hørt om noen som har fått lov å møte opp på disputas og ikke fått fest.
Datter: Får jeg være med på festen?
Mor: Den blir i
Trondheim, en eller annen gang i løpet av det neste året. Du kan få bli med på
begynnelsen hvis vi finner en barnevakt til deg og Vegard. Jeg skal feste hele natta siden jeg har holdt på med dette nøyaktig like lenge som jeg har visst om at jeg hadde deg inni magen min - og du ble jo åtte og et halvt år i går.
Datter: Det er leeenge! vil du høre hva jeg har gjort? Jeg har skrevet videre på den store vampyrjakten sammen med Kewin!
Så der er det da. Nyheter. Hva med deg? Blir du med på disputas? Du er hjertelig velkommen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar