torsdag 26. mai 2011

Råd for et lykkelig samliv.


Er dette en hoax, eller er det riktig at kvinner på 50-tallet faktisk ble anbefalt å være litt ekstra festlig og pen når mannen kommer hjem fra sin strevsomme jobb? Linken under gir råd til kvinner for hvordan de skal te seg for å kunne ta vare på forholdet og mannen sin.



Dette er nok til at iallfall denne forskeren sitter på sitt kontor og får en avsporing. Hvor er kildehenvisningen, hvor kan det stamme fra? Denne fordømte forskeren klarer ikke å styre sin interesse kun i retning organisasjonelt entreprenørskap, så hvordan da kan man rettferdiggjøre at det plutselig gikk bort en halv time til utforsking av kjønnsforskning? Det skal jeg komme tilbake til, men dette skal i hovedsak handle om ovenstående link kan være autentisk. 

Først søkte jeg etter en bit av rådene på nettet. Muligens har noen andre lagt den ut med en riktig kildehenvisning. Etter å ha sett gjennom en fire-fem stykker kommer jeg fram til at det meste er lagt ut som en del av blogger – et par matblogger, en treningsblogg av en mann som gjerne vil ha seg en husmor. Til ham kan jeg bare si: det skulle jeg også hatt! 

Tenk å ha noen som ser det som sin livsoppgave å være ditt støtteapparat for karrieren. Samfunnsøkonomisk tok Norge andre valg enn Sverige, som satset på å få kvinnene ut i lønnsarbeid etter krigen. Kvinner fra 1875 til 1970 havnet ofte I den statistiske kategorien husmødre, eller i verste fall deltidshusmødre, http://kilden.forskningsradet.no/c17251/artikkel/vis.html?tid=24387. Denne linken kommer fra kilden.no – som er et nettsted for kjønnsforskning.

I dag er situasjonen en annen. Da jeg søkte på “tips til husmor” fikk jeg opp denne saken fra forskning.no, der man ser at husmødrene er en utdøende rase. I dag regner 3 % av norske kvinner seg som husmødre, men bare to tredeler av disse er helt uten arbeid utenfor hjemmet. (http://www.forskning.no/artikler/2011/mars/280887 ) Idealet om husmora ser ut til å være borte, og I dag har norske kvinner like høy yrkesdeltagelse som svenske kvinner. 
 
Hvordan kvinner bidro til yrkeslivet gjennom sin rolle i hjemmet er blant annet dokumentert gjennom doktorgradsprosjektet til etnolog Hilde Danielsen. Hun skrev boka Husmorhistorier (http://www.bergen.folkebibl.no/lesetips/lesetips/danielsen.html) for å si noe om kvinner på industristeder. Yrkeskodeksen var streng, og gjorde man ikke det man skulle kunne man få nabolaget på nakken, eller til å vaske rundt hele huset for seg. Jeg antar at det siste kanskje kunne medføre et tilstrekkelig tap i anseelse til at man ikke kunne være strategisk unnfallende i arbeidet. 
 
I Norge kjørte man hardt på idealet om husmora som en arbeidstaker i egen kraft. Hun skulle på husmorferie for å få avlastning, og ble hun syk skulle en utdannet husmorvikar iført uniformen blå kjole og hvitt forkle komme og stelle huset. Og selvsagt, ingen yrkesgruppe uten utdanning, og iallfall ikke uten yrkesstolthet ( http://ostfold.kulturnett.no/kvinner/husmorskolen.html )

På skolen er det selvfølgelig pensum. Selv om jeg ikke klarer å finne utdraget om at det å ta imot den stakkars slitne mannen med sminke og bånd i håret, uten å plage ham med all mulig slags pjatt, kan det tyde på at slikt gjerne sto. Oppgaven til husmora var først og fremst knytta til å opprettholde økonomien i hjemmet, men det hadde også et dannelseselement. “Kvinnenes oppgave knyttes tett til pliktene i familien, til å være til tjeneste og oppfylle dydene som ble utformet for en borgerlig kvinnerolle. “ sier Inger Lise Fevang som har forsket på lærebøker for husmødre. http://www.forskning.no/artikler/2009/mai/220185 
 
Dette er det en halvtimes søk på nettet kan gi denne teksten. Som forsker ville jeg nok tatt en telefon til henne som undersøker lærebøkene, men dette er ikke mitt felt. Heldigvis er forskere også mennesker, og jeg har en fortid i Jentevakta – krisetelefon for unge jenter http://jentevakta.com/ . Der laget vi vårt eget pensum som ville være nyttig for oss å vite noe om for å drive feministisk arbeid i dag, og der mener jeg at jeg har sett teksten om råd for et lykkelig samliv i kopi. Jeg tror at jeg vil oppsummere med at det er sannsynlig at denne teksten er ekte. 

I Storbritannia etter krigen var det kvinner i mange av de jobbene som menn hadde før de dro i krig. Etterpå trengte mannfolka jobben tilbake. For å gjøre dette fikk de flere ganger så høy lønn som kvinnene, begrunnet med at menn hadde forsørger-ansvar. Til gjengjeld reklamerte det offentlige sterkt for at det var stor verdi for kvinner å være hjemme: for å ta vare på familien, for å ta vare på mannen, og for å ta vare på konsumet, som også måtte passes på. Jeg vil anta at årsaken til at Norge valgte en annen strategi enn Sverige (til tross for at de er forbilder på mye annet) var at de heller fulgte eksempelet fra England med å få verdien av kvinners arbeidskraft til å bli utløst på hjemmebane. 
 
Epilog:
Legg merke at jeg ikke har et eneste sitat på siste avsnitt. Jeg brukte ca. en halv time på research, og en halv time til på å skrive dette, og det siste vet jeg ikke hvor jeg har fra. Og nå bør jeg lese om entreprenørskap og innovasjon i stedet. Hvordan kan jeg legitimere at jeg skriver om husmødre heller enn om entreprenørskap? Jeg finner tre grunner.

1. Jobben min er å skrive. Av og til er det bedre å bruke litt lenger tid på avsporingen for å få skrevet noe. For det å skrive, uansett hva det er, gir skrivetrening, og jo bedre jeg blir på å skrive, jo mer får staten tilbake for den investeringen med å gi meg jobb.

2. Dessuten er det bra å slappe av med en avsporing uten å bli stressa av det, for rytme er viktig når det kommer til tankearbeid. Og det har jeg skrevet om i bloggform tidligere.

3. innovasjon er ofte tuftet på at man finner forbindelser mellom ting ingen har forbundet før. Derfor er det viktig å gi seg selv et bredt spekter av erfaringer. Kunnskap kan aldri bli unyttig å skaffe seg, så lenge man til en hver tid vet hvordan man skal få brukt noe av det produktivt.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...