Forskning.no hadde nå en spennende artikkel om et «udkast til en tegnefilosofi» -en doktorgradsavhandling der forfatteren slår fast at det å tegne skisser
er viktig for designstudenter, også i en alder hvor det blir mer og mer fokus
på gule lapper og å skrive inn ting og tegne inn ting på data. Tegningen kan
tvinge folk til å oppdage mer. http://www.forskning.no/artikler/2012/mai/320943
Jeg er helt enig. Jeg har gått i tegnetrening hos Bjørg
Eigard, og vet hvor ubehagelig det er å gjøre ting man ikke helt mestrer. Som å
tegne. Men nettopp fordi jeg ikke er så flink, klarer jeg ikke helt å uttrykke
meg som jeg har tenkt. Jeg klarer å se for meg at jeg skal tegne flotte
representasjoner med sjel, men så er ikke fingrene trent. Da blir det lett å la
være, men samtidig er det ubehaget en fin utfordring, for det betyr jo ikke så
mye, og så er det mye enklere for meg å huske etterpå hva som foregikk når jeg
har tegnet underveis. Jeg tror det er en måte å gi seg selv en multi-sensorisk
opplevelse, men dette er bare synsing, altså.
Men ikke minst tror jeg det er noe spesielt med penn mot
papir, uansett om man tegner eller skriver. Jeg var på et kurs i antropologisk
metode her i forrige uke, og det var veldig bra. En gammel nestor i faget, Jonathan
Parry, fortalte om sammenhengen mellom sine feltarbeid. OG så sa han noe jeg
reagerte på. Han hadde 37 kasser med notater fra sine feltarbeid. Han mente det
var veldig dumt og anbefalte oss å bruke data der vi kan.
