Å vekke Godfoten til live igjen

De siste to ukene, parallelt med at jeg har fått skrevet på plass teorikapittelet mitt, har jeg lest Nils Arne Eggen sin bestselger fra 1999: Godfoten. Teorikapittelet mitt har blitt et langt argument for at organisasjoner bør høre mer på ting som taler til hjertet enn ting som taler til hjernen når det kommer til ting som motivasjon, kompetansedeling og tillit. Det er saker som hører hjertet til.

Jeg støtter meg på Gregory Bateson som sier at hjertet følger presise algoritmer som vi ikke kan forstå med et entydig, vitenskapelig språk. (1972, 139). Det handler om relasjoner. Og sammenligninger. Vi kan likegodt sammenligne oss med et fotballag som noe annet, egentlig. Så lenge vi kjenner til at det er copyright på alle ideer fra andre. Copy right - lær deg å kopier rett!

De som leser Godfoten for å lære seg om fotball, vil egentlig bli skuffa. Riktignok legger Nils Arne ved treningsskjema, og har mange referanser til det fotballfaglige, men først og fremst er det ei bok i organisasjonslære. Det er en ganske spesiell organisasjon, men jeg syns at'n Nils Arne gjør en god jobb i å sette opp en del av likhetene og forskjellene mellom en fotballorganisasjon og vanlige organisasjoner.

For eksempel: å skape tillit til at noen dekker deg uten at du trenger å snu deg bakover, det må man trene på. Det kommer ikke av seg selv.

Å gjøre hverandre gode, er å både vite hvor en selv er god og kan bidra, og hvor andre er gode og kan bidra til deg.

Skal publikum ha det moro, må man ta sjanser. Når man tar sjanser kan det hende at man får inn noen baklengs også. Ingen betaler hundrevis av kroner for å se innkast!

Skal en ha humør, kan det ikke bare være godt.

Ingenting av dette er ting som kommer av seg selv. Det er rom for tolkning i alle postulatene. Noen fordi de kommer fra fotballen og må oversettes, andre fordi de er i seg selv tvetydige. Det med risiko for eksempel, er jo vanskelig. Hvor mye baklengs kan en ta inn for å prøve noe nytt? Kan det til og med at man finner på noe nytt som slår beina under forretningsmodellen og lar en slippe inn masse mer baklengs? Metaforene funker, men ikke uten at de plasseres og forklares. 

Det er copy right på alt som står i boka. Kopier rett, folkens. For det er lett å få til en copy FAIL.

2. September kom et gullkorn av en copy fail på Dagsrevyen, faktisk er det et stjerneeksempel. Jeg måtte fram og skrive ned det som faktisk ble sagt, men du kan se hele saken her: https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/NNFA19090215/02-09-2015#t=15m38s 

Saken er at NRK har undersøkt hvor mange pasienter blir berørt av å miste nærmeste akuttkirurgiske tilbud, og hvor mange som får vesentlig lengre reisevei.

Adm. Dir i Helse Nord-Trøndelag, Arne Flaat, er bekymret: "Vi har hatt situasjoner der vi har hatt folk som skulle vært transportert over lengre avstander, så har liv gått tapt. "

NRK har undersøkt og funnet ut at det er 17 sykehus som ikke har det pasientgrunnlaget som helseministeren legger til grunn for å kunne ha en akuttkirurgi-avdeling, som berører over 600.000 mennesker. Helseministeren har fått grunnlaget sitt fra Helsedirektoratet, og direktøren, Bjørn Guldvog blir intervjuet.

Bjørn Guldvog:  "Vi må behandle dette annerledes, og en del behandlinger bør sentraliseres til større sykehus".

Men det fins altså ikke forskning som bekrefter at det er bedre for pasienter å bli sendt til større sykehus. Når NRK får tilgjengeliggjort litteraturlista som Helsedirektoratet bruker å argumentere for sentralisering av akuttkirurgi kaller en av forskerne som har sett på dette det en ren bløff. Dette omhandler ikke akuttkirurgi i det hele tatt. Helsedirektoratet har altså gjort en sammenligning med andre felter. Det er altså greit nok - men så går direktøren i baret med en fotballsammenligning.

Forteller: "Nå bekrefter helsemyndighetene at det ikke finnes nok forskning på dette. Men Helsedirektoratet tilbakeviser ordet bløff og sier at litteraturlista deres ikke er ment som dokumentasjon på at det er bedre å sentralisere."

Intervjuer: "Men hvis dere ikke har dokumentasjon eller forskning som viser at det er tryggere å sentralisere, hvordan kunne dere da mene noe om det?"

Guldvog: "Vi må hele tiden mene noe om den faglige utviklingen, og vi må bruke godt skjønn. Det er veldig mange ting som vi ikke har forskning på i helse og omsorgs-tjenesten. Det handler om litt av det samme som vi ser i idrett. Eller i fotball. Man blir ikke med i Champions league uten å ha et team som trener godt, og over tid. Og slik er det også i akuttkirurgi."

Med Godfoten godt i mente kan jeg iallfall bekrefte at det overhodet ikke er det Nils Arne Eggen ville ha hevdet. Han skriver nemlig at han ikke ser forskjell på bredde- og toppfotball - det henger direkte sammen, og breddefotballen er nødvendig for å skape grunnlag for toppfotballen. Ha heller tre lag som taper mesteparten av tiden heller enn å ha ett lag som vinner hele tiden. Ungene er mest opptatt av å spille, det er foreldrene som er opptatt av å vinne.

Jeg vil ikke argumentere for at akuttkirurgi er som fotball, og at vi må godta litt svinn. Nei, min hensikt er å vise at sammenligninger ikke alltid fungerer som begrunnelse. Her har herr direktør Guldvog gått på en massiv metaforblunder. Skal man sammenligne, må man være ærlig på hva man sammenligner med, og siden litteraturlista mangler godfoten, bør han heller ikke godfoten til å sammenligne her. Så dumme er vi ikke.

Det fins mange forskjeller på fotball og organisasjoner. Et fotballag har mulighet til å øve seg på ting ei hel arbeidsuke før de går i kamp, mens resten av arbeidslivet ikke har tid til øving, trening og opplæring hver uke. Selv om det ikke er en kamp for tilværelsen, eller at motstanderen ikke er godt definert, er det ekte jobb, gjerne hver dag.

Det betyr ikke at man ikke kan ta med seg det beste fra andre, la seg inspirere av det, og spørre: hva betyr dette for meg. Det gjør ingenting at rådene er tvetydige. Det kan gjøre diskusjonene mer spennende om det er rom for tolkning. Så lenge et team har snakket om det, og kjenner hovedbetydningene, spiller det absolutt ingen rolle. Man må finne seg noe å tro på, og så handler man videre på dette. Forskningsbasert kunnskap er ikke nødvendig for alle avgjørelser heller, det ville bli ekstremt tungrodd.

I det offentlige, med beslutninger som rammer mange - da er det noe helt annet. Da får man ikke lov å velge seg en tilfeldig metafor uten at man kan gjøre rede for det. Det er copy fail.

Ikke gjør det. Copy right. Du har rett til å kopiere, men da må du gjøre det rett for den situasjonen du er i.

For ordens skyld: Jeg har lært om copy right fra Humørbonden Geir Styve. Skal du ha en inspirerende bok, kan jeg anbefale  hans "Båten blir til mens du ror", eller "Fem pinnsvin og en ballong." Se her: http://humorbonden.no/boker-2/ 

 Eller les Godfoten til Nils Arne Eggen. Hva enn du velger, rådet mitt står: Copy right.