Ting henger sammen. Er man god ser man sammenhenger over alt - for vi lager dem selv. Og i den sammenhengen: hvis vi bare tror på at det er vi selv som lager sammenhengene, så vil vi kunne se at vi kan forandre verden. Ikke gjennom å gjøre store forandringer, men ved å utforske rommet for å gjøre forandringer gjennom kunst. Kunst gjør ting spesielt, og er både treningsarena og sparringpartner for det man gjør på ordentlig. Og det fins selvfølgelig ikke noe absolutt skille mellom kunst og verden. Alt henger sammen, selvfølgelig.
Mona Nordaas fikk bilmekanikere og bilopprettere til å lage kunst av sin egen hverdag i Liegruppen. Det var en prosess jeg leide henne inn til å gjøre, for jeg hadde tro på det. Jeg hadde også tro på at jeg måtte ramme inn prosessen, og dermed starta vi med en to-timers session der jeg fikk folk til å snakke om store og gøyale øyeblikk på jobb. Det passa dårlig inn med kjeledresskledte menn på et møterom med snitter. Jeg tror til og med jeg sang for å vise at man måtte utfordre seg selv - og jeg sang. Dårlig. Det var kleint. Virkelig kleint, både sangen og historiefortellinga. Men så fikk alle sammen gå ut med Mona og begynne og bygge, og da løsnet alt. Hun hadde også kjeledress.
Til og med stemmebåndene og historiene kom når de bare fikk bygge noe som ikke krevde direkte problemløsning, men refleksjon. Mona hun gjør sånt ennå. Jeg så henne nettopp intervjuet på kveldsnytt. Nå har hun vært og lekt med noen som ikke stiller spørsmål om hvorfor de skal lage kunst. Det ligner nemlig veldig på lek. De er barnehagebarn. Lær dem at de kan skape noe kult tidlig, og de har nok tro på seg selv til at de fortsetter med det!
Faksimile fra nrk. |
Men hvordan får du voksne folk, som vet og kan alt om verden til å begynne å se den mer som et forslag enn et krav?
Det spørsmålet var det designer Jay Silver spurte seg. Han sier at jo eldre han blir, jo mindre blir han interessert i å designe noe som bidrar til en perfekt verden. For verden er ikke perfekt. Han vil heller bidra til at folk kan se med sine egne øyne hvor mye de faktisk kan gjøre noe med.
Han har lagd utstyr som legger til rette for at man kan lage musikk av bananer. Og planter. Og ketsjup. Eller rokkeringer.
Eller at man kan bruke katten til å ta bilder med, eller at man kan spille supermario med plastilina.
Mona Nordaas og Jay Silver legger begge til rette for at folk skal kunne være sine egne kunstnere. Det trenger ikke alltid å være så meningsfullt for andre - alle bør lage sin egen kunst. For det første kan de bli bedre på å se verdien av profesjonell kunst som kommuniserer til flere. Det viktigste er likevel at de begynner å skape - og dermed kan skape selvtilliten som skal til for å skape forandring i eget liv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar