Nok kultur for navlebeskuelse!

Kulturdebatten evt. -kampen nærmer seg slutten. Forhåpentligvis. Jeg ble ganske inspirert av at Jon Hustads selektive tolkning arven etter den store sosiolog Weber (han med grillmaten og den protestantiske etikken), og dessuten vår egen store sosialantropolog Fredrik Barth. Jeg skrev til og med blogginnlegg på nynorsk, for jeg syntes det var så morsomt at ordskiftet mellom Hustad og Tajik foregikk på et språk som ble skapt som en motvekt til det danske, og som sannsynligvis har skifta det bokmålet jeg skriver nå, mange hakk vekk fra den dansk.

Dessuten syns jeg det var interessant at man bevegde seg fritt mellom en sosialantropologisk definisjon av kultur som stamantropologen Taylor definerte til å være ” det komplekse hele som inkluderer kunnskap, tro, kunst, lover, moral, skikker og alle ferdigheter og vaner som folk har lært i egenskap av å være samfunnsmedlemmer”, og en definisjon av kultur som det kultursektoren driver med, altså kulturministerens felt. Vi kunne nemlig ha godt av å øve oss å se på sammenhengen mellom disse to – og det var her jeg ville bidra.

I flere år jobbet jeg nemlig med kultur og næring – en sammenstilling som kan høres rar ut, men som er såpass velfundert at tre departementer sto bak en handlingsplan for kultur og næring. Da funker kulturuttrykk som bidrag til å skape kultur i virksomheter – eller kulturuttrykk funker som virksomhet i seg selv. Jeg var mest opptatt av det første, og har brukt mye tid på å lure på hva sammenhengen er.

Med aktiv tolkning kan man bringe begrepene sammen, og om man kan, bør man vise fram sammenhenger man ser mulighet for. Jeg syns at det er en del av jobben til en samfunnsforsker, særlig vi som ikke har statistikk å vise til.

Faksimile fra aftenposten.no 09.01.13

Men så kom den ene kronikken etter den andre, det viste seg at ingen var det minste opptatt av kulturpolitikk, og at Tybring-Gjedde synger videre på det samme omkvedet som han har holdt på med siden kronikken «Drøm fra Disneyland» i 2010. Med veldig kreativ statistikk-tolkning kan vi snakke om at nordmenn kommer i mindretall i landet innen 2050, muslimene tar over og vi får de høyreekstremes skremmebilde Eurabia i stedet for et avkristnet Europa.

Og så kom alle ordspillene – kultur og ukultur – ikke bli sur – de er ute på tur – det ligger i deres natur – de vil sette folk i bur – eller hur?

Og så vil gjerne Aftenposten vite hva vanlige folk tenker på som typisk norsk, etter at ekspertene har sagt sitt. "Jakten på norsk kultur" ender som vanlig opp i matretter, folkelig musikk og sær mat. Og tillit til systemet, da. Disse sakene har vi lest før. De har ingenting med det kulturpolitiske feltet lenger, og heller ingenting med innvandring. Om man har ment at koblingen mellom debatt og politikk er dårlig, - nå er den iallfall borte, og vi har fått kose-innslag uten nyhetsverdi overhodet. 

Dette minner meg om en historie jeg leste om Coyote, den nordamerikanske varianten av trikster-guden som fins i mange religioner og som norrøn mytologi har i Loke-skikkelsen. Kulturer ligner nemlig.

En kveld hadde Coyote gjort opp et flott bål, men så ble han trøtt og ville sove. Derfor befalte han brunøyet sitt om å holde øye med bålet og passe på at det holdt seg like fint. Men så våknet han opp noen timer seinere og oppdaget at brunøyet ikke hadde passet på noe som helst. 

Illsint gav han en skjennepreken og for å understreke poenget sitt tok han noen av glørne og brente brunøyet med det. Til sin store overraskelse fikk han selv vondt. 

Slik lærte coyote at brunøyet var en del av ham selv. Denne bevisstheten var viktig for Coyote slik at han kunne avgjøre hvor skillet gikk mellom ham selv og omgivelsene, og han kunne få mer fornuftige samtalepartnere.

Denne historien har ikke mer med kulturdebatt å gjøre enn at det er ganske uinteressant av oss å diskutere våre egne navler og andre kroppsdeler ad infinitum. Det er typisk norsk å være opptatt av hva som er typisk norsk, ser det ut til. Det interesserer meg like lite som min og din bakside. Nok no.