Bøygfinte #4 Skaff deg hjelpemidler og len deg på andre

Det er viktigere med oversikt enn å kunne gjøre alt sammen selv, kunne også dette innlegget hete. For det dukker stadig opp folk som er interessert i å strupe sin egen aktive utsettelsesteknikk.Agnes Ravatn sletta facebookkontoen sin og fikk tilbake livet, mens Ida Jackson parerer og forteller om all fantastiskprogramvare som hun har funnet som kan bidra til å begrense plutselige distraksjoner. 

Etter et lite opphold (grunnet lite aktiv utsetting!) fikk jeg altså en grunn til å fortsette min guide til prokrastinering  for dem som helst vil prokrastinere mindre, eller med bedre samvittighet. 

Under dagens overskrift ligger det to lærdommer - den ene er at det er så mye som er gjort fra før av. Hvis man kan unngå å finne opp kruttet selv, er det mye billigere å henvise til andre og bygge videre på det de gjør og kan. Det andre er at det faktisk fins så mye som er gjort, at det er opp til deg å få prøvd ut hva som passer for deg. 

Du ser ikke mindre smart ut av å henvise til andre, du bare sparer deg all mulig frustrasjon ved å finne noen som har gjort noe som ligner på det du har lyst til å gjøre. Dessuten er det ingen som kan beskylde deg for å bare stjele fra andre dersom man faktisk bygger videre på det. Eller for den del, bare tilpasser det til ditt behov. Å være innovativ er ikke å skape ditt eget helt fra bunnen av - det er å ta summen av alle gode ideer og prøve ut egne løsninger for å få noe til å funke bedre. Hvis du ikke tror på meg, kan du høre på Kirby Ferguson som leverer et meget godt argument for at remix er innovativt:

Det kan høres utrolig ut, men det å kunne stjele teknikker og så stole på seg selv er faktisk så viktig at min neste artikkel i doktorgraden handler om det. Hver gang jeg sier det føler jeg at det høres banalt og innlysende ut, men hver gang jeg leser teori om hva man skal gjøre (eller verre, selvhjelpsbøker) er det ingen av dem som sier at du bør holde øynene åpne for hva du kan lære av dem, og så gjøre dem til dine egne. Det selger nok ganske mye dårligere dersom man ikke garanterer suksess med en bestemt og enkel oppskrift. Det dumme er at det å følge oppskrifter slavisk er mye vanskeligere enn å følge dem sånn cirka, og kaste ut det som ikke passer. 

Siden har jeg prøvd å teste ut noe av det Ida Jackson anbefaler. Workrave som får meg til å ta mikropauser hvert femte minutt, og kaffepause hvert fjerde kvarter. Jeg trodde jeg kom til å bli irritert, men jeg bruker allerede nedtellingsur for å gjøre det samme, og denne teller ned fra jeg begynner å gjøre noe fra pc-en. Det funket for meg en stund, men så ble jeg lei og avinstallerte skiten etterhvert som jeg ble flinkere til å jobbe vekke fra pc-en. 

Men en ting jeg ikke følger anbefalingen på, er å samle alle sosiale media i ett program. Jeg trenger å følge med på sosiale medier fordi jeg samler data om felten min der, men jeg trenger ikke kommunisere så mye ut. Jeg prøvde meg på et samleprogram, men jeg ser ikke poenget med det. Så det dropper jeg. 

Det andre jeg umiddelbart ser verdien av er Rescuetime, et program som holder oversikt over hva man har holdt på med. Det er genialt, det er sånn som gjør det enklere å skrive timelister. For oversikt bør man ha, og særlig hvis man er i en jobb hvor det er lett å tenke at man alltid har gjort for lite, er det lurt å holde oversikten av to grunner. For det første, for å få ned tiden som du skammer deg for. For det andre, for å ta deg helt fri med fantastisk god samvittighet når du ser at du i virkeligheten har gjort mer enn du trodde. 

For det er hele målet mitt med å drive mindre aktiv utsetting. Det at jeg er mer fornøyd med arbeidsvanene mine gjør at jeg klarer å skrive ting som er underveis og dårlig, driter i hvor flink jeg burde ha vært, og i sum, yter mye bedre.

Hva er din største kilde til aktiv utsettelse? Og hva er din største motivasjon for å bli kvitt dårlige vaner?