Kopierer du oppskriften eller har du lært å tenke selv?

Geir Styve, humørbonden, er en mann som viser vei ved å lese seg opp på det som fins av kunnskap, og som etterpå tilpasser det til lokale forhold. Han har skapt oppmuntringstilsynet og humørbondologien, for ikke å snakke om bygdedyr-reservatet, som et svar på utfordringer han har møtt ved å være gründer i en tradisjonsnæring og frontfigur i et bygdesamfunn. Han viser at det går an å tenke annerledes enn flertallet, og likevel engasjere seg i de samme temaene. Dette blogginnlegget er dedikert til ham som en liten oppmuntring. 

Jeg har to inspirasjonskilder i dag - som henger sammen, naturligvis, når man har lært å tenke sånn. Den ene, om matematikk som en måte å tenke på, blir jeg nødt til å komme tilbake til. Her peker forfatterne på av de største problemene i norsk skole: nemlig at det er greit at folk unnskylder manglende mattekunnskaper med manglende evner heller enn mangler ved måten undervisninga foregår på.




Den neste artikkelen er et eksempel på den type tankebrist som kommer av dårlig forståelse av årsakssammenhenger. Aftenposten siterer nemlig en svensk undersøkelse om hvor folk får de beste ideene - og det er ikke på kontoret. Det er når de går på tur, sover, dusjer eller går på do. Spørsmålet blir da: hva er konsekvensen av at folk tenker best når de ikke er i de situasjonene som vi mest forbinder med jobb. Det starter godt, med at Jon Morten Melhus,som har skrevet godt både om humor og begeistring på jobben anbefaler mer lek og kreativitet på jobben, og at dette må oppfordres. 

Jeg er litt usikker på om det er journalisten eller intervjuobjektet som tenker dårlig når artikkelen videre fokuserer på at det er former og farger på kontoret som er problemet. "Flere burde lære av Google og ha lekerom og kreative oaser på jobben" er en oppskriftsmessig løsning som slett ikke flere burde lære av. 

"Sklie ned til lunsjen - ja da blir vi innovative - det er det vi har sagt i planen vår"

Det er billige løsninger som vises bedre enn de virker, og hvis det har noen effekt er det på identiteten: vi er en kreativ bedrift, så derfor har vi en rød vegg og en oransje sofa i lokalene våre. Humornettstedet Cracked.com har samlet mange festlige bilder av kontorer som har forsøkt å kopiere Google og andre som har vært i front. Og poenget deres gjelder for mye av moderne kunnskapsarbeid: hvis man kopierer andre kan man i høyden bli den beste kopisten. 

Det er flere problemer med kopiering av folk som har suksess. Hvordan kan man vite at man kopierer de rette tingene? Det jeg ser i min forskning er at man nettopp kopierer ting, når man kunne hatt mye større hell med å kopiere arbeidsmetoder. Det er dessverre dyrere, og det betyr at folk må involveres. 

Sytekopp: billigere å kjøpe dingsen enn å lære av hvordan den ble skapt. 

Til oppskriftstilhengerne: hvordan vet du at du ikke tenker overordentlig vanskelig? Et ledende spørsmål i den første kronikken var om du tenker likt i regnestykket 836-567 som for 701-699? Løsningsstrategier er kontekstavhengige, og sannsynligvis vil man få liten effekt av å bare forandre kontorlokaler dersom man ikke også trener på å bruke lokalene annerledes.

Det vil være mye mer effektivt å låne seg noen alternative møterom. Det fins, f. eks har Otium Sanserom i Trondheim lokaler som kan leies både med og uten prosessleder. Prosesslederen er gjerne nødvendig dersom man ikke er vant til å tenke arbeid utenfor kontorets fire vegger, og dersom man vil noe veldig spesifikt.

Et av mange møterom på Otium. Hver detalj er gjennomtenkt. Hva ville du  kopiert herfra?

Ellers kan man jo også bruke arbeidstiden annerledes. For eksempel, hvis det stemmer at 30 % tenker best når de går på tur, er det nok mange som vil sette pris på walkshop som en alternativ arbeidsform. Ideen bak Fjellflyt  er nettopp at det er lettere å komme i flyt med hodet når kroppen er i bevegelse. I en walkshop gjør koblingen av turelement med arbeidsoppgaver at det ikke er tilfeldig at man får bearbeidet ideer på en bedre måter enn når man gjør det man alltid har gjort. 

Vurder et vandremøte. Kle på deg litt mer om du bor i Norge. 

Det hjelper å bytte omgivelser, men dersom man følger en oppskrift tviler jeg på at man klarer å tenke "hva er det som er best å bruke i denne sammenhengen?" Mitt råd ville vært: prøv ut nye ting, finn ut hva som fungerer, og ha mot til å stole på deg selv for hva du skal ta med deg videre. Og så prøv igjen. Fokuser da på prosess, det du gjør, heller enn ting og dingsebomser i rommet. For de blir ikke bedre enn det du klarer å få ut av dem.