Innovasjon i formidling og foredrag

Denne videoen fra Arendalskonferansen - om innovasjon i offentlig sektor - dukka opp i facebook-feeden min i dag. Det er Trude Arnesen, direktør i KS som er stemmen bak. På 3 minutter får hun fram noen hovedutfordringer for innovasjon i offentlig sektor. Jeg ville nok ha lagt til noe med bakgrunn i mine studier, Kirsti Jensen kunne lagt til enda mer fra sine - men å tørre og prøve og å ha mot til å stå for alternative løsninger er så godt som noe jeg kunne ha sagt selv - og på tre minutter rekker man ikke mer enn dette. Men dette blogginnlegget skal ikke handle om innholdet. For interessant nok er også den korte og tegnede foredragsformen en innovasjon det er verdt å dvele litt ved.






Jeg elsker også å se TED-foredrag. TED - Technology, Education, Design - er en stiftelse som arrangerer konferanser og har gjort det til en dyd å holde poengterte foredrag i live. Det er virkelig en farsott - plasserer man en x etter TED blir det en uavhengig konferanse bygd over samme lest, i Norge har vi TEDx arrangement både i Oslo og Trondheim. Jeg tror at det er riktig som Chris Anderson i TED hevder: det at man kan se gode foredrag på nettet gjør det smittsomt. Foredraget som form får enda mer fokus, og foredragsholdere som er inspirert av poengterte foredragsholdere blir enda flinkere selv.

Den tegnede informasjon blir mer enda mer fengende å se på enn foredrag.  RSA Animate er en annen stiftelse som jobber for folkeopplysning (http://topdocumentaryfilms.com/rsa-animate/). De var tidlig ute og begynte med 10-minutters klipp av timeslange foredrag og intervjuer med den ekstra dimensjonen tegneren bidrar med. Det er helt tydelig at tegneren legger til visualiseringer som vi ikke hører på lyd, men som hjelper oss å forstå det som blir sagt.

Det tegna foredraget har også gått som varmt hvetebrød gjennom formidlingsverdenen. Den ekstra dimensjonen som tegneren legger til er et vesentlig bidrag, og jeg er helt sikker på at man lærer mer av det. Det gir nemlig flere dimensjoner til læringen - det fester seg på andre måter enn når man ser et bittelite fjes stå på en scene foran en diger og lyssterk powerpoint-presentasjon. Ikke noe vondt om powerpoint - eller andre ting på skjerm bak den som snakker - men som lystekniker vet jeg at øyet drar seg mot de lyseste punktene. Bruker du hvit bakgrunn på din powerpoint kan du banne på at det ikke er fjeset ditt som er lyseste punkt på scenen.

Det tegnede foredraget løser jo ikke problemet for folk som skal presentere noe i levende live - så raskt tror jeg ikke tegnerne jobber - men som referat er det utrolig virkningsfullt. Tenk å bli så god og poengtert at noen vil tegne det du har å si . Noen motstandere hevder at man ofrer dybden for å nå i bredden, andre hevder at oppmerksomhetsspennet har blitt så kort at en kjedelig forelesning ikke duger lenger.

Jeg tror ikke nødvendigvis det er en forflatning å si noe vettugt på 3 minutter. Man må være klar over at det man får er et stillas, ikke en grunnmur - og at det som sies på tre minutter også har en versjon på tre og tretti og trehundre minutter. Det er her vi har en utfordring som forskere tror jeg, vi må tørre å slippe oss ned i populære framstillinger uten å bli redde for å bli tatt som useriøse. Hvis folk spør, har jeg det faglige grunnlaget gjennom studiene mine. Men det er jammen meg ikke enkelt altså - å skulle være kort og konsis og faglig i tillegg.

Og så har jeg lært at det viktigste man kan gjøre for å øke læringsutbyttet til publikum er involvere gjennom spørsmål. Hva er ditt viktigste tips for formidling? Og tør du slippe faglig tyngde for å komme bedre igjennom med en forenklet versjon?