torsdag 6. februar 2014

Takk, men ikke farvel

Jeg hadde tenkt å legge ned bloggen ved nyttår. Det tar for mye tid, og dessuten begynner jeg å nærme meg, eller jeg er midt i, det er vanskelig å vite helt sikkert: innspurten. På det som begynner å bli "den helvetes doktorgraden".

Jeg jobber ikke fullt ennå, jeg har bittelitt foreldrepermisjon igjen, og i dag var gutten i barnehage for første gang. Men pappaen er syk, så da må jeg trå til litt ekstra. Og utover våren, da skal jeg være her i Trondheim, gå på kontoret hver dag, og halvparten av tida skal jeg være alene med to unger. Og være i innspurt samtidig.

Det skremmer meg noe fryktelig. Jeg kjenner at jeg er så skrekkelig langt unna ferdig. Joda, jeg vet hva jeg skal skrive, sånn cirka. Jeg vet hva jeg vil med doktorgraden min. (Få den). Jeg tror ikke det er et livsverk, det skal bare være greit nok.



Og da tenkte jeg egentlig på å legge ned bloggen, å ikke skrive mer fordi jeg skal fokusere på andre ting. Dessuten har jeg aldri helt fått til å være del av bloggosfæren. Jeg blir veldig glad av kommentarer, men som oftest er det ingen som sier noe. Kanskje fordi jeg ikke sier noe på andres blogger heller. Og temaet mitt er vel ganske så smalt - jeg har valgt å blogge lite om mammautfordringer, hus, hjem, hage og hobby. For eksempel kunne jeg fylt opp en hel blogg av halvveisløsninger på hjemmefronten, både fordi jeg liker det, og fordi jeg ikke har kapasitet til mer.

Jeg har gradvis nærmet meg mitt eget tema på bloggen, blitt mer og mer faglig nær innholdet i doktorgradsoppgaven. Jeg tror det blir det framover også. Eller så blir det innlegg om frustrasjonen ved å ikke jobbe. For det kjenner jeg på hele tiden, at jeg skulle hatt mer tid.

Men jeg gleder meg veldig til å skulle jobbe hver eneste dag med oppgaven min. Det å ha sånne stadige avbrekk som jeg har hatt siden i høst, det har ikke vært bra for skrivinga.

Når jeg får kommentarer, er det utrolig givende. Når noen forteller meg at de har lest bloggen min, da blir jeg veldig glad. Når noen attpåtil syns det er fornuftig det jeg skriver - ja da syns jeg at jeg får mye tilbake.

Selv om få kommenterer, vet jeg jo at noen leser. Over 15000 har kommet seg inn på bloggen min i løpet av det siste året, totalt har jeg nå over 30 000 som har vært innom positive avvik. Det syns jeg er kjempebra. Til tross for at jeg ikke kommer med regelmessige innlegg eller skriver særlig leservennlig, er det altså noen som finner fram.

Så tror jeg ikke jeg klarer å la være. Det er alltid spennende å se om det jeg skriver, treffer. Kanskje blir jeg mindre treffsikker framover. Men innimellom kommer det sikkert til å dukke opp et innlegg eller to. Tusen takk for at akkurat du leser det jeg skriver!


Klem, Kris :-)
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...