Guide til prokrastinering

Ok. Så du leser kanskje dette fordi du syns at du har prokrastinert lenge nok nå. Oppgavene bygger seg opp og du kjenner at du ikke har lyst til å begynne ennå. Det er det jeg ser, skjønner du, at de fleste som kommer til bloggen min og leser gamle innlegg, kommer hit fordi de har søkt på noe og vandrer hvileløst omkring. Ofte har de (du?) søkt på prokrastinering.

Hvis det å vandre hvileløst omkring på nettet var akkurat det du trengte nå, noen andre impulser, en liten pause kanskje, da syns jeg det er kjempestas, og jeg anbefaler deg å lese innlegget mitt om hensiktsløshet. Det er nemlig en aktivitet det er glimrende å gjøre på nettet, og som sågar kan være innovasjonsdrivende. Så det skal du fortsette å gjøre med god samvittighet, og dette innlegget vil gi deg enda bedre samvittighet. Du gjør noe rett.

Men har du lyst til å slutte? Da skal jeg lære deg noen enkle triks som ofte funker for meg, mine beste bøygfinter.

Prokrastinering – eller det jeg har begynt å kalle aktiv utsettelse på norsk, er nemlig litt som å møte den samme Bøygen som Peer Gynt traff på. En uformelig masse. En stemme som henger i luften.

Gå utenom, sier Bøygen, og hører du på ham, er det kanskje aktiv utsettelse du driver med. For som i skuespillet finnes det grenser for hvor lenge Peer kan gå utenom, til slutt må han hjem og møte virkeligheten. Det vanskelige kan man ikke alltid unngå, men med utsettelse slipper man å forholde seg til det nå.

Jeg vil foreslå et alternativ. Fint deg igjennom, så slipper du å ha det så vondt på veien. For selv om Bøygen er en fantasifigur, er ubehaget høyst reelt.

Prøv deg fram, du må utvikle ditt eget lille metodebatteri for å finne ut hva det er som funker best for deg. Siden du uansett ikke gjør noe fornuftig nå kan du godt gjøre en av disse, de er iallfall marginalt brukbare aktiviteter.

Det første er å slutte å være sint på deg selv. Hvis du ikke kan prokrastinere med god samvittighet bør du slutte med det. I tiden framover kommer jeg til å poste tipsene etter hvert som jeg skriver dem. Du kan også lese mine gamle artikler om temaet, for eksempel den aller første, om hvordan jeg lærte meg å få mindre dårlig samvittighet for aktiv utsetting:

Mitt mål som arbeidstaker er å kunne gjøre jobben min med mest mulig smerte og mest mulig glede. Siden jeg er en stipendiat som styrer tida si selv, og egentlig er en person som liker å gjøre ting på skippertaksmåten, må jeg prøve ut ulike strategier for å kunne lure meg selv til å jobbe jevnt og trutt selv om det er uvant for meg.



Her er flere: 


Bøygfinte #1 Gjør noe annet du liker. 
Hvis du sitter på nettet og skulle ha skrevet, eller gjort research eller noe annet du ikke får gjort fordi du er på facebook, leser nyheter eller surfer, er det bedre at du gjør noe helt annet, som gjør at du kan få energi til å gjøre det du skal. Gå en tur, fargelegg en tegning, les ei bok, slapp av en halv times tid. Gå på do og hent inspirasjon hvis det kan fungere for deg. Poenget er at du skal prøve å skjerme deg selv fra alle inntrykkene du får på nett. Nettet er så full av impulser at det hindrer deg i å få det øyeblikket hvor du tenker at nok er nok, og nå vet du i hvilken ende du skal begynne.

Les mer 

Bøygfinte #2 Friskriving. 
Hele denne bloggen har stort sett blitt til fordi jeg skriver helt fritt i et kvarter hver dag. Da skriver jeg akkurat det som faller meg inn. Er jeg veldig stressa, skriver jeg som regel om hvor dum jeg er og hvor lett det kommer til å være for alle å avsløre meg. (jeg har lært at skuespillere kaller dette for ‘impostor’s syndrome’) Eller at jeg aldri kommer til å bli ferdig med doktorgraden. Som tanke kan det kverne rundt i hodet ei stund, men det er begrenset hvor lenge jeg gidder gjenta meg selv skriftlig, så etter hvert kommer jeg faktisk på bedre tanker og klarer å formulere meg om det jeg skal. Eller noe annet. Bloggen har for meg blitt en luftekanal for ting jeg syns er interessant, men som dessverre ikke får plass i doktorgraden min. 


Bøygfinte #3 Planlegging

Når du ikke helt vet hvor du skal begynne, er det å planlegge en fin ting, også for å komme seg igang. Legg merke til at jeg ikke skriver at du skal legge en plan. Som min gode informant Humørbonden sier: det viktigste med å legge en plan er å huske hvor du har lagt den. Men det å planlegge, å tenke seg litt framover, se for seg hva som kan være neste steg framover er lurt. Og når du ikke får skrevet det du skal, kan du likesågodt se for deg og skrive ned hva det er du tror du skal skrive. 


Bøygfinte #4 Skaff deg hjelpemidler og len deg på andre

Det er viktigere med oversikt enn å kunne gjøre alt sammen selv, kunne også dette innlegget hete. For det dukker stadig opp folk som er interessert i å strupe sin egen aktive utsettelsesteknikk. Agnes Ravatn skriver morsomt om å slette facebookkontoen sin og få tilbake livet, mens Ida Jackson parerer og forteller om all fantastisk programvare som hun har funnet som kan bidra til å begrense plutselige distraksjoner. 

Under denne overskrifta ligger det to lærdommer - den ene er at det er så mye som er gjort fra før av. Hvis man kan unngå å finne opp kruttet selv, er det mye billigere å henvise til andre og bygge videre på det de gjør og kan. Det andre er at det faktisk fins så mye som er gjort, at det er opp til deg å få prøvd ut hva som passer for deg. 

Les mer

Bøygfinte #5 Bytt medium
For eksempel når du står fast i teksten på pc-en. Tegn det. Lag tankekart. Brodér. En tegneserie gjør at du må være veldig poengtert på tre ruter. Og blir du vant til å bytte medium kan du plutselig oppdage at du kan si det du vil si på en ny måte. I kål, for eksempel.


1 kommentar:

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...