Bøygfinte #2 Friskriving.

Hele denne bloggen har stort sett blitt til fordi jeg skriver helt fritt i et kvarter hver dag. Da skriver jeg akkurat det som faller meg inn. Er jeg veldig stressa, skriver jeg som regel om hvor dum jeg er og hvor lett det kommer til å være for alle å avsløre meg. (jeg har lært at skuespillere kaller dette for ‘impostor’s syndrome’) Eller at jeg aldri kommer til å bli ferdig med doktorgraden. Som tanke kan det kverne rundt i hodet ei stund, men det er begrenset hvor lenge jeg gidder gjenta meg selv skriftlig, så etter hvert kommer jeg faktisk på bedre tanker og klarer å formulere meg om det jeg skal. Eller noe annet. Bloggen har for meg blitt en luftekanal for ting jeg syns er interessant, men som dessverre ikke får plass i doktorgraden min. 

Hvorfor bør forskere på scenen, mon tro?

Promobildet mitt

Den siste uka har jeg vært opptatt av å finpusse på presentasjonene mine. På onsdag står jeg nemlig på scenen i storsalen i Studentersamfundet i Trondhjem som førstemann ut i årets trønderske Forsker Grand Prix.

For dem som ikke kjenner konseptet, er Forsker Grand Prix en formidlingskonkurranse der ti stipendiater presenterer doktorgraden sin på fire minutter. De fire beste får seks minutter til. Konseptet har blitt kritisert for å være reality-show med forskere, eller useriøst tull som ikke bedømmer den beste forskninga, men den beste formidlinga. Kritikerne har selvfølgelig helt rett – dette gjør oss ikke til bedre forskere. Jeg er også veldig glad for at forskningsrådet har spesialiserte programmer slik at forskningsprosjektene til kunsthistorikere og kjemikere blir bedømt av ulike komiteer. Men her er vi altså, ti forskere fra vidt forskjellige fagfelt som bare har det til felles at vi ønsker å bli bedre til å nå ut til allmennheten med forskninga vår, fordi det er en verdi i seg selv.

Bøygfinte # 1. Gjør noe annet du liker

     Hvis du sitter på nettet og skulle ha skrevet, eller gjort research eller noe annet du ikke får gjort fordi du er på facebook, leser nyheter eller surfer, er det bedre at du gjør noe helt annet, som gjør at du kan få energi til å gjøre det du skal. Gå en tur, fargelegg en tegning, les ei bok, slapp av en halv times tid. Gå på do og hent inspirasjon hvis det kan fungere for deg. Poenget er at du skal prøve å skjerme deg selv fra alle inntrykkene du får på nett. Nettet er så full av impulser at det hindrer deg i å få det øyeblikket hvor du tenker at nok er nok, og nå vet du i hvilken ende du skal begynne.

Dette er første tips i min guide til prokrastinering - og introen til den finner du her: http://avvik.blogspot.no/p/guide-til-prokrastinering.html

Poesi om/på konferanse

"So, do you write any poetry, Kris?"

Ikke et spørsmål jeg forventer å få på konferanse. Men der satt jeg i lunsjen og syns at jeg er ganske utadvendt og modig som skriver blogg, og jeg svarte at jeg ofte skrev ganske korte setninger når jeg blogga.

Men jeg har aldri tenkt på å utdype min forskning med poesi. Det er det åpenbart mange som har. For på den konferansen jeg var på i forrige uke var det et helt selvsagt spørsmål.

Jeg satt sammen med en teater-skribent og en dame som brukte masse poesi for å forstå kompleksiteten i organisasjoner. Konferansen het "Art of management and Organization" – og etter akademisk konferansestandard var den litt utenom det vanlige. Den samler kunstnere og akademikere som er interessert hvordan kunst, kunstmetoder og kunstnere kan brukes inn i organisasjoner. Presentasjonene var både i form av teaterstykker, bildeframvisning og helt vanlige akademiske presentasjoner med powerpoint.

Konseptet var likevel det samme som vanlige konferanser.