Lucky Næroset – Symbolet for mange annerledestenkere

Doktorgraden min handler om positive avvik som driver utviklinga framover. Uttrykket hadde jeg lært gjennom en akademisk tekst, men inspirasjonen til å gjøre noe med det fikk jeg når jeg møtte humørbonden Geir Styve. Han hadde mange eksempler på hvordan man kan drive utvikling nesten utelukkende gjennom å snu ting på hodet.

På samme måte som jeg holdt på med det jeg gjorde, og så traff Geir, så hadde Geir holdt på med sine ting, og så hadde han møtt på folk fra fristaten Lucky Næroset. Det møtet gjorde at han og Tom Åge Myhren startet Livsverkene, alliansen som i dag teller bortimot 50 medlemmer over hele landet som både i arbeid og på fritida brenner for å gjøre en forskjell. Og alle medlemmene har møtt, og blitt inspirert av noen av de andre som har turt å tenke annerledes om utvikling. Det er faktisk derfor de holder sammen, sånn at de kan fortsette å lære og inspirere hverandre.

Alle historier har mange begynnelser, men nå er det på tide å ta opp starten på fristaten Lucky Næroset, fordi det akkurat nå foregår en aksjon for å redde skolen i Næroset, Fagernes skole. Igjen.

Motstrøms i Næroset

Bygda Næroset i Ringsaker kommune begynte nemlig med nyskaping rundt tusenårsskiftet. Når kommunen trua med å legge ned skolen, mobiliserte bygda først slik det er vanlig å gjøre. De samlet underskrifter og skrev sinte innlegg i avisa. Og det eneste de oppnådde var det samme som det er vanlig å gjøre, nemlig å få navnene sine på trykk i avisa og ellers ble de ganske frustrerte og sinte over hva kommunen hadde bestemt seg for å gjøre. Så de bestemte seg for å gjøre det motsatte.

Løsningen ble en overskriftskampanje i stedet for underskriftskampanjen. Og dermed måtte de sette i gang med noen tiltak for å finne ut hva det kunne bety. De stiftet sin egen fristat: Lucky Næroset, og satte inn en egen regjering. Med blant annet stasminister og fantasiminister og helseminister. Han siste var han som hadde ansvar for å helse på folk når de kom til bygda.

Dukketeater i tjernet

De fant også på andre tullete ting der de brukte det de hadde. De arrangerte dukketeater i et tjern som var perfekt for dukking (oppsetningen var et dukkehjem), bygde seg et frisklufttapperi, gjorde om et jorde til åpent kontorlandskap. Og så måtte de jo ha en åfferplass – der kunne man stille spørsmål som begynte med åffer. Dette fikk folk til å komme. Flere ministre fra våre nasjonale regjeringer har kommet til fenomenet Lucky Nærsoset. I disse stasbudsjett-tider kan jeg jo nevne at det var Sigbjørn Johnsen som åffisielt åpnet åfferplassen med spørsmålet: «Åffer skal en alltid rekke no?»

Suvenir fra Næroset

Uten noe annen naturressurs enn normal norsk skau utnyttet de hittil uutnyttede kulturressurser – det var kreativiteten og fantasien som drev det hele framover, og motet som gjorde at de torde å stå fram som tullete. Dette var veldig annerledes enn hvordan utvikling i distriktene vanligvis diskuteres. I kontrast til alvorstyngede utviklingsdebatt hvor skolenedleggelse og befolkningsnedgang engasjerer ekspertene utenfra. Men i Lucky Næroset tok man saken i egne hender, ble sine egne eksperter, og det har de levd godt på siden.  

To av ildsjelene i Lucky Næroset lever fortsatt i noen grad av fortellingene fra den gang. Det er dels sett på som avvikende at de skal ha betalt for å fortelle om bygda, men i andres øyne er de innovative innen opplevelsesnæring.

HC Medlien driver sitt eget utdanningstilbud: Djupskolen, og har bygd både konferanselåve og et møtested kalt «de utenkte tankers tårn» på egen tomt.

Tom Åge Myhren har jeg så vidt nevnt. Han er sentral i alliansen Livsverkene og bor på et Livsverksted der også andre kan komme for å leke sammen med Tom.

Begge to blir leid inn til å holde foredrag for andre om egen suksess – gjerne for folk som blir betalt for å høre på gjennom jobben sin. Så nå er det ikke slik at ekspertene kommer til bygda for å drive redningsarbeid, det er også bedrifter som mener de kan ha nytte av å lære av suksessen Lucky Næroset.

Sponheimen åpner kontorlandskapet

Det jeg syns er morsomt er at disse ikke bare har skapt sine egne arbeidsplasser, men også inspirerer andre i bygda til nyskaping. Så langt mener Myhren at det er 14 arbeidsplasser som en direkte konsekvens av det tullet de drev med for å få oppmerksomhet. Et spennende eksempel på det er sønnen til kjøpmannen i bygda: Kristian Skaugen Harby. Han er fotograf og har starta sin egen hjelpeorganisasjon «Picture Aid» - der han reiser til fattige strøk, lærer opp fotografer og selger eller låner ut bilder sammen med historier om dem som er på bildet eller bak kamera. Dette er såkalt sosialt entreprenørskap - og det fungerer siden bedrifter bruker dette i sitt forbedringsarbeid. Funker det for bedriftene? Vet ikke ennå. Det gjør faktisk heller ikke bedriftene, som bare satser på at samarbeid med Kristian også er bra for business.

Likevel tror jeg at det er sånn innovasjon starter, med små ting som ikke betyr så mye, som bereder grunnen for større avvik.  Det er dette som er temaet for doktorgraden min: hvordan endring skjer som et resultat av positive avvik, når noen tror på noe annerledes enn resten.

Dette er ikke et syn på utvikling hvor det er et system som streber etter likevekt, slik man ofte tenker det i økonomi. At enten så bidrar entreprenører, eller nyskapere, til å skape ubalanse, som resten av systemet retter opp igjen, eller så bidrar entreprenører til å opprette balanse igjen når ting har blitt ute av synk. Mitt syn på entreprenørskap er økologisk. Det vil si at vi på kort sikt kan snakke om likevekt, men på lang sikt så er vi del av systemer som er begrensede, men i utvikling.

Mens negative avvik betegner avvik som skal, bør og kan justeres mot en fastsatt standard, betegner positive avvik de avvikene som har potensiale til å drive ting framover, i en ny retning. Et eksempel er vann som samler seg i en liten sprekk i fjellet, så fryser det, og så tiner det igjen, og når det fryser igjen blir sprekken større. Så samler det seg litt jord i sprekken, så flyr det inn et frø eller to – og plutselig har det begynt å vokse og gro i det som egentlig bare var en stein med en bitteliten sprekk i.

Det er ikke alltid positive avvik faller i god jord

Jeg mener at positive avvik kan være veldig nyttig for å være nyskapende, og som antropolog står jeg i den aller beste posisjonen for å kunne studere det. Vi sosialantropologer trener nemlig på å kunne forstå hvordan det som virker avvikende på oss kan være positivt for andre. Det betyr ikke at alt er greit, at vi skal kaste våre egne verdier på båten.

Alle avvik er ikke automatisk positive selv om noen er det, men å kunne plukke ut de positive avvikene som kan videreutvikles krever at man setter seg bedre inn i det som er avvikende. Samtidig kan det å forstå andre som har andre verdier enn oss også kaste et lys tilbake på oss selv, og gi en mulighet til å reflektere over det som framstår som selvfølgelig for oss, men som kan være kulturelt konstruert. Noen ganger kan det selvfølgelige være til hinder for å se gode muligheter for innovasjon og entreprenørskap.

Vil du vasse i peeng må du tåle å tenke nytt.

Nå er skolen i Næroset altså nedleggingstruet nok en gang. Og denne gangen var det nok ingen som i ren refleks tenkte at en underskriftskampanje var det som skulle til. Men nå har bygda fått mange allierte, og noen utenfra har mobilisert gjennom Facebook til å slå "Landsdekkende ring om Lucky Næroset og Fagernes skole", en aksjon de kaller «litt mer enn å klikke liker». Her må folk også si hva Lucky Næroset har betydd for dem, og sette nåla på kartet der de kommer fra. Og det kartet har etter hvert blitt imponerende fullt.

Støtteerklæringene fra hele landet

De to aksjonsstarterne: Ellen Sagengen fra Bjoneroa og Torill Bye Wilhelmsenfra Lom har begge skrevet om Lucky Nærosets betydning i bloggform. Det har også Elbjørg Fagerjord fra Grønnfjelldal. Og har du lest så langt (er det noen som gjør det tro?) vet du at jeg også har hengt meg på den bølgen.

Det betyr ikke at Nærosingene ikke gjør noe selv også. Denne gangen har HC tatt initiativ til å lage film til kommunestyret for å få sagt ifra at det å legge ned skolen har flere konsekvenser enn de 1,5 millioner som kan spares. Den har et sterkt og rørende budskap. De viktigste tingene i livet er kanskje ikke gratis, men det at de ikke telles, betyr ikke at de ikke fins. 

Takk til Katarina Lerkendal for alle bildene fra Lucky Næroset.