Jeg heter Kris, og jeg begynte denne bloggen fordi jeg var doktorgradsstipendiat på NTNU. Jeg liker å holde foredrag og skrive blogg. Jeg har vært fiaskoforsker og fastantropologens fastantropolog, men nå har jeg dobbelt oppdrag. Jeg har solgt halvparten av arbeidstida mi til det tverrfaglige arkitektkontoret Gottlieb Paludan Architects Norge. I den andre halvparten skriver jeg på den populærvitenskapelige versjonen av doktorgraden - på norsk og rettet mot folk som har en jobb, har folk i jobb, eller bare jobber.
Jeg skriver om at rammevilkårene for å være vellykket i dagens samfunn ikke nødvendigvis er på lag med hva samfunnet trenger. Dette er viktig, og derfor investerer jeg såpass mye tid i å få det gjort - samtidig med at jeg trenger å bygge meg opp sakte siden jeg har vært syk og lever med en kronisk sykdom som går dårlig sammen med usikkerhet.
Jeg skrev avhandling om folk som lykkes med å skape seg det gode liv, spesielt med en jobb de har laget selv. Jeg er opptatt av hva de gjør, og hva de gjør som er annerledes enn det krisesynet på endring som en ofte finner i teorien. Like så viktig som å etablere kriseforståelse og kjempe seg gjennom motgang, er det å tåle ubehaget ved å gjøre noe nytt og usikkert, og ha det så mye moro som mulig underveis!
-->
Jeg skriver om at rammevilkårene for å være vellykket i dagens samfunn ikke nødvendigvis er på lag med hva samfunnet trenger. Dette er viktig, og derfor investerer jeg såpass mye tid i å få det gjort - samtidig med at jeg trenger å bygge meg opp sakte siden jeg har vært syk og lever med en kronisk sykdom som går dårlig sammen med usikkerhet.
Jeg skrev avhandling om folk som lykkes med å skape seg det gode liv, spesielt med en jobb de har laget selv. Jeg er opptatt av hva de gjør, og hva de gjør som er annerledes enn det krisesynet på endring som en ofte finner i teorien. Like så viktig som å etablere kriseforståelse og kjempe seg gjennom motgang, er det å tåle ubehaget ved å gjøre noe nytt og usikkert, og ha det så mye moro som mulig underveis!
Etter å vært syk og sykmeldt en god stund, jobbet jeg med rekruttering og markedsarbeid i NAV. Jeg lærte at at mine erfaringer som langtidsledig og langtidssyk kan kobles
sammen med det faglige jeg har lært gjennom doktorgraden min. Det kan faktisk
se ut som om noe av det viktigste jeg har lært i de ti årene fra jeg begynte på
doktorgradsstudiet i februar 2009 hadde vært umulig uten at jeg hadde sunket
ned i hengemyra. Dermed måtte jeg bruke masse energi på å forstå hva det var
som skjedde med meg når jeg havnet i utenforskapet, og det er ting som jeg nå
kan bruke til å hjelpe andre.
Mine informanter bor rundt omkring i Norges land, særlig på bygda, i likhet med meg selv. Jeg bor i Vedavågen på Karmøy. Der har jeg et hjemmekontor med utsikt over Utsira og prøver å skape en god arbeidstilværelse for meg selv, selv om jeg må inn til metropolen Trondheim for lønnsarbeidet mitt.
Myten om akademisk arbeid er at det er ensomt og for svært smalt fokuserte mennesker. Det stemmer, men bare litt. Det er kreativt arbeid, både alene og sammen med andre. Jeg har forsket meg fram til arbeidsmåter som passer godt for meg, men også for andre som sitter på et kontor. Jeg er ikke fremmed for tanken om at sjonglering, tegning, dansing og turgåing også kan være svært effektivt for framdriften i kunnskapsarbeid. Du vil kanskje ikke tro det, men jeg oppfatter min arbeidsdag som svært variert! Dessuten ser jeg på meg selv som en klovn, så da er det jo greit at jeg kan sjonglere!
Bloggen min er en måte å dele litt uferdige tekster og perspektiver. Jeg syns at det er utrolig viktig at vi ser etter forskningsmessig grunnlag på det meste vi synser om. Jeg skriver blogg fordi jeg stadig vekk lager skråperspektiver på hvordan min forskning kan brukes på dagligdagse tema.
Jeg holder foredrag - og skriver blogginnlegg på oppfordring dersom jeg får en utfordring. Har du et tema du tenker jeg kunne skrive om, tar jeg gjerne utfordringen. Og hvis du har et tema, eller en tilfeldig sammenheng du tror jeg umulig kan klare å knytte sammen - ja da tar jeg iallfall utfordringen! I dare you!
Ikke nøl med å sende meg en mail på kris.ervik@gmail.com - om ikke annet er det bare morsomt!
Hilsen Kris
