Et avslutta kapittel

Så da er jeg ferdig. Helt ferdig. Med doktorgradsarbeidet, altså. Fredag 23. november hadde jeg en prøveforelesning på 40 minutter før lunsj, og litt over to timer på disputas etter maten. 72 avhandlinger hadde blitt med nye eiere hjem. Jeg fikk presanger og blomster– fra fakultet, institutt og faggruppe, og den gjengen jeg jobba med på SINTEF.

Foto fra prøveforelesning: Ingeborg Collin Høgseth. 

En del av oss gikk opp til en mottagelse med kake på spiserommet i 13. etasje. Komiteen, med administratoren Tim Torvatn og de to opponentene, Stewart Clegg fra University of Technology Sydney, og Benedicte Brøgger fra BI, var der ikke, for de måtte diskutere utfallet av dagen.

Komiteen viste seg å være hurtigarbeidende. Mens vi sippet til sprudel og lett passiar, kom komiteen ut fra et kontor borti gangen. De stilte seg opp og annonserte at de hadde en anbefaling klar. De sa at mitt forsøk på å få doktorgrad skulle godkjennes. Så sendte de ballen videre til dekan Monica Rolfsen som nå hadde kommet seg ut av kappen hun hadde brukt tidligere på dagen – for det er hun som må foreta den endelige godkjenningen.

Da ble jeg trygg i min sak. Monica hadde nettopp fortalt at hun mente dette var nr. 1 av disputaser hun hadde vært på, og det viste hun med hånda i ca øyenhøyde. Nr. 2, 3 og 4 var ganske langt ned på brystet. I tillegg til at jeg var utrolig rørt, og takket stille for tipset om vannfast mascara, var jeg relativt sikker på at når komiteen hadde godkjent arbeidet mitt, da er jeg ferdig doktor.

Og siden har jeg vært høy på meg selv, og rørt, og overrasket over at jeg har hatt så mange støttespillere. Jeg har i tillegg funnet ut at jeg slett ikke befinner meg i utkanten av akademiske interesser, og at det jeg har skrevet faktisk kan bety noe for folk, til og med de trygge og stø folka som jeg har skrevet oppgaven min om.

Mens jeg skal prøve å trekke hodet mitt ut av bobla og konsentrere meg mer om det som skjer rundt meg, har jeg tenkt å blogge litt fram mot jul, om disputas, prøveforelesning, og kanskje til og med det jeg har kommet fram til.

Etter jul har jeg tenkt å gå ned i stilling – mest for å kunne fokusere på familien min fordi Eivind bytter jobb, men også fordi jeg har tenkt å skrive den mest populærvitenskapelige og formidlingsvennlige versjonen av det jeg har lært. Fram mot jul blir det tid for oppsummeringer av både det ene og det andre.

Håper du blir med på ferden. Har du fulgt med på bloggen før – ja da er det verdt å følge med nå. Iallfall hvis du liker å starte setninger med ”forskning viser at...” for ting som er lett å si med sunn fornuft, men vanskelig å si på sprenglærd vis. Det er nemlig det jeg har gjort: funnet et språk for å framsnakke ting vi vet er bra i utviklingsprosesser, men som ofte dør fordi vi ikke klarer å argumentere godt nok i møte mot hvordan folk bruker modeller som om de var mer seriøst vitenskapelig enn det er grunnlag for.

God søndag!