Kontorstoler du på meg?

Det fantastiske hjemmekontoret begynner å bli komplett. Siste tilskudd på stammen var en stol jeg kom over på Gjenbruktsbutikken. Jeg ble faktisk så glad at jeg måtte skrive litt om stoler.

Stolen er en viktig, men ofte skjult del av arbeidshverdagen. Nå toucher vi inn på arkeologenes område, både hva den materielle kulturen kan si oss om symboler, økonomi og kultur. Tenk deg styrebordet, det store ovale, med de høye, høye stolene. Eller domstolen og kongssetet. Sitter du i slikt er det vanskelig å falle mellom to stoler. Men tar du aldri den risikoen å sette deg annerledes, kan det jo hende du blir satt.  

Kontormøbelprodusentene hevder at de bidrar til økt produktivitet og redusert sykefravær, og det skal man ikke se bort ifra. En godt designet stol, lærte jeg av designer Kjersti på kontoret ved siden av mitt, den trenger man mer enn et bilde i en katalog for å representere. Stolen, om den er godt laget, trenger ikke å være den beste stolen du har brukt de første fem minuttene. En god kontorstol skal kunne holde deg komfortabel og produktiv i minst åtte timer. Ved arbeidsdagens slutt er det ikke sikkert at du bruker de samme kriteriene som når du setter deg ned i møbelbutikken for å teste. Derfor er det en policy fra HÅG som lager kontorstoler at du får låne dem en uke før du bestemmer deg om du vil ha en. Men jeg er ikke sikker på om en stol er nok. 

På feltarbeid i Thailand lærte jeg meg å sitte på huk og sitte på gulvet på mange ulike måter. Noen stillinger er til for der det er skittent, sånn at bare fotsålene berører gulvet, andre er til for å se ordentlig ut som dame, andre igjen for å passe på at føttene dine peker vekk fra Buddhaen i tempelet. Hvorfor dette er relevant for oss nordmenn? Jo, dette var enda en av de tingene som ble viktig for meg å kunne fordi det var et så tydelig skille mellom vestlige menn(esker) og de thailandske damene. En ting er å vite hvilken stilling som brukes når, den andre er å holde ut. Det gjør nemlig ikke menn i førti-åra. De er så lite trent i sittemusklene sine at de får det knapt til uten et sitteredskap som gir kroppen de obligatoriske 90 graders vinklene.

De bruker dagen sin med kroppen knekt i 90 graders vinkler, og har sitteredskap som hjelper dem å holde ut. Men er det ikke ganske merkelig at vi tenker at kreativiteten blomstrer bare vi får litt ekstra tid til å sitte pal foran pc-en på pulten?

Peter Opsvik har designet tripp-trapp-stolen som jeg satt på som liten, og som nå har gått i arv til datteren min. Han har en filosofi for hvilken stilling han designer stolene sine for. Den neste. Jeg liker det. Den beste stillingen å ha kroppen sin i er alltid den neste, eller den du akkurat har inntatt. Men skal man ha variasjon lønner det seg å være litt bevisst også, kontor må læres, akkurat som fag.

Det siste sitteredskapet kom altså i hus nå i helga. Det er også en Opsvik-design, det er en HÅG Balans Vital, som får deg ned på knærne, bokstavelig talt.

Den produseres dessverre ikke lenger, men det fins flere andre stoler som hjelper deg å sitte på mange ulike måter.  (http://www.norskdesign.no/moebeldesign/haag-balans-vital-article1094-311.html) Og kanskje er denne balansestolen snart like passé som vannsenga, men jeg er veldig fornøyd med min nye, brukte stol. Jeg kjenner det allerede i ryggen at dette er nytt, og at jeg ikke klarer åtte timer på denne med en gang. Men det trenger jeg heller ikke, for nå har jeg enda mer jeg kan variere med. 

På mitt kontor har jeg en pult som kan heves og senkes, og jeg pleier å få meg ei ståøkt i løpet av dagen. Jeg har også en god lesestol, og den gamle kontorstolen får jeg også brukt. Jeg er helt overbevist om at det å bevege kroppen sin er viktig, også når man er på kontoret. Jeg har ikke belegg for det forskningsmessig, men trenger man ikke alltid ha. Jeg kjenner det på meg at det er rett - og kroppen min kjenner iallfall at jeg ikke synker sånn sammen når jeg bytter mellom ulike måter å være foran pulten min på.

Hvordan kan du ha nye tanker hvis du ikke gir kroppen din litt variasjon?