tag:blogger.com,1999:blog-1738715794954169191.post8967299883878917354..comments2024-03-20T11:14:38.245+01:00Comments on Positive avvik: Om bullshit, tulleforskning og tulle- og tøyseforskning. Kris Ervikhttp://www.blogger.com/profile/00373591670177455213noreply@blogger.comBlogger2125tag:blogger.com,1999:blog-1738715794954169191.post-74675474238550474432014-01-17T13:30:07.481+01:002014-01-17T13:30:07.481+01:00Wow, jeg er imponert! Du skriver jo flytende bulls...Wow, jeg er imponert! Du skriver jo flytende bullshit! Og såvidt jeg kan se stemmer det ganske godt at bullshit er flytende med den historien som David Silverman deler om faktisk bullshit på s. 126 i "A Very Short, Fairly Interesting and Reasonably Cheap Book about Qualitative Research"<br /><br /><br /><br />Kris Ervikhttps://www.blogger.com/profile/00373591670177455213noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-1738715794954169191.post-18474912349128093872014-01-17T12:22:09.433+01:002014-01-17T12:22:09.433+01:00Tulleforskning og tøyseforskning er en kontekstbun...Tulleforskning og tøyseforskning er en kontekstbundet størrelse, som medfører at vi ikke kan løsrive disse begrepene fra en språklig ramme. Her skal man også nevne at det er avgjørende hvorvidt man skal anvende kulturbegrepet; skjønt det ikke kan sies implisitt at det utvidede kulturbegrepet får anvendelse i forhold til begrepsdannelsen - her må vi fokusere på det rent linguistiske perspektivet. Jeg tror ikke det holder å begrense tulleforskning til å bli en del av en klassisk hermeneutisk modell - for i noen land, f.eks USA, utgjør tulleforskning en betydelig del av brutto nasjonalprodukt. Man må heller se tulleforskning som en del av styringsmodeller og politisk hestehandel - der man ikke tør å ta ansvar for et vanskelig valg, får man tulleforskere til å levere tulleresultater som peker omtrent i den retningen man ønsker. Dette er jo et velkjent tema i forhold til såkalt merkantil forskning og forskningens uavhengighet. Tøyseforskning derimot - er forskning på tøys. Her er tøys løsrevet fra forskersubjektet, og forskersamfunnets intersubjektivitet kan få en svært positiv synergieffekt - ikke bare i dannelsen av hypoteser eller styrking av kritisk tenkning i forhold til egen praksis, men også stimulere de rent estetiske aspektene ved forskningen. For å forenkle dette: man kan anvende tøyseforskningsmetoder på tulleforskning, og ende opp med samme resultat. Det er forskningsobjektet som er det sentrale - hva er det egentlig vi forsker på, og hvorfor? Det er dette vi som forskersubjekter må forholde oss til - hvis ikke blir vi fanget av vår egen begrepsbruk.<br />Anonymoushttps://www.blogger.com/profile/15253542576518963930noreply@blogger.com