Hva har du på pulten din?

Jeg har fått jobb på arkitektkontor, og skal jobbe med å gi råd om hvordan man skal gå fram for å få en ny kontorløsning. Dette er jo hovedsakelig fordi jeg har en phd som kan brukes til å forstå og bidra til medvirkning. Hvis det er noe som er viktig når man skal flytte om på ting, så er det at folk liker å være involvert i saker som angår hvordan de jobber - i tillegg til at det er lovbestemt med medvirkning og medbestemmelse.

Når jeg først prøver å sette meg inn i hvordan jeg skal bidra på min nye arbeidsplass, kan jeg jo også skrive om hvordan det er for meg å sitte i en ny kontorløsning. Her på tegn_3 er vi vårt eget visningsrom for en løsning der vi ikke har faste plasser, men velger hvor vi skal sitte hver dag etter det behovet vi har for samarbeid, for skjerming, eller konsentrasjon. Vi har en diger filt-kurv, og oppi der har vi tastatur og personlige ting i stedet for et fast pult.

Det første antropologen i meg er henrykt over, er at det er veldig ok å ta et metaperspektiv underveis uten at noen blir sinte. Siden jeg er antropolog må jeg passe på å ikke bli geitekillingen som har lært å telle til ti. Hvis jeg i tillegg til å gjøre jobben min, også kommenterer hvordan folk jobber underveis kan det lett bli dårlig stemning. Det funker like dårlig som å si til kjæresten at han er søt når han er sint.

Det andre jeg liker veldig godt er at jeg har vært opptatt av fysiske omgivelser og arbeidsplass ganske lenge. Jeg har f.eks skrevet blogginnlegg om at jeg har tre ulike stoler på hjemmekontoret sånn at jeg kan variere sittestilling - i tillegg til at jeg har hev-senk, da. Selvfølgelig.

Når jeg skal konsentrere meg, da er det viktig for meg å bygge kontor. Joda, pult og stol er gjerne på plass, men jeg trenger mer. Helt siden 2006 har jeg levd en nomadisk tilværelse på jobbfronten. Først jobbet jeg med regional utvikling i SINTEF Teknologi og samfunn, og har vært nødt til å jobbe der det har vært plass til meg, enten det har vært et prosjektkontor, hybel eller hotell.

Avhandlingen min har blitt skrevet på en mengde ulike plasser, på NTNU, på hjemmekontor, og på hyttekontor. 

Jeg har dermed lært meg ganske mye om hva som skal til for at jeg skal lede meg selv inn i konsentrert arbeid. Jeg trenger gule lapper og jeg trenger tilgang til te og kaffe, og til notatblokk - både for å kunne skrive om det faglige, slik som å disponere et blogginnlegg slik som dette. Jeg må også ha ei blokk med en liste over de tingene jeg skal gjøre, sånn at jeg ser hva jeg har prioritert. Dette hjelper meg med å ikke spore av, sånn at hvis jeg får en ny ting å gjøre, så fører jeg den opp på lista og ser hvor/når jeg skal prioritere den.

I tillegg må jeg ha noen ting som gjør meg glad og knyttet til hvem jeg er. Det høres kanskje idiotisk ut, men jeg må ha følelsen av at plassen min er min - og da hjelper det med fysiske dingsebomser.

Heldige meg fikk masse dingsebomser fra mine tidligere kolleger på NAV for å bygge kontor med. Jeg har en hyggelampe formet som en lama - en boks og snop til å ha oppi, og te med tekopp - det er stas. Og et brilleetui. Pluss en fargerik penn jeg ikke trenger å bruke for at den skal gjøre meg glad.

Snop for å bestikke nye kolleger?

Det som er nytt for meg nå, er at jeg ikke bare må bygge kontor hver gang jeg kommer til et nytt sted jeg skal jobbe. Jeg må gjøre det hver eneste dag. Når jeg går hjem i ettermiddag må jeg bruke ca. to minutter på å pakke alt sammen og opp i kurven min for så å sette det i ei hylle med alle sine kurver.

Det blir en overgang å bygge kontor hver dag. Men egentlig tenker jeg at det er helt greit å ha et par minutters tankeløst arbeid først - det grunner hodet og klargjør for konsentrasjon. Kanskje kunne jeg klart det uten alle tingene mine også, men enn så lenge så tror jeg at tingene hjelper å flytte tilhørigheten min rundt i lokalet.

Er de to minuttene nok til å bo meg inn?

For det er nemlig ikke nok å bygge kontor. Man må bo seg inn i det også. Jeg er inspirert av antropologen Tim Ingold, som er opptatt av hvordan mennesker forholder seg til sine fysiske omgivelser. Han skiller ikke sterkt mellom natur og kultur, men han er opptatt av hvordan vi bor oss inn i ulike fysiske miljø. Bare for å si hva det er annerledes enn: Filosofen Locke bidro til en forståelse av at det var helt greit for europeere å ta seg til rette i Amerika. Urbefolkningen hadde ikke bearbeidet naturen og dermed kunne de ikke eie den. Det å sette opp et gjerde rundt en eiendom var nok til å gjøre det til et sted som hadde kultur, og det hadde ikke de innfødte gjort.

Ingold er opptatt av at det er to ulike tankeprosesser vi gjør når vi forholder oss til det fysiske miljøet. Vi bygger noen ganger, og tilpasser miljøet til det vi vil ha ut av det. Men i tillegg så bor vi oss inn, og da tilpasser vi oss selv til miljøet. Både å bygge og bo seg inn kan være prosesser som tar tid, og både bygge og bo gjør ting med de modellene vi har av miljøet - og de bærer vi jo med oss så lenge hodet henger på.

Dermed vil det være ganske merkelig å si at de innfødte amerikanerne ikke hadde en tilhørighet til stedet de bodde på. De hadde kanskje større områder de hadde tilhørighet til enn det nybyggerne hadde, de som bare bearbeidet jorda innenfor gjerdet. Det er kanskje litt søkt å ta sammenligningen til en kontorist som ikke lenger har fast plass. Kan man opparbeide seg tilhørighet til et større landskap, samtidig med at man bygger pulten sin slik at det blir hensiktsmessig til oppgavene akkurat den dagen? Det er mitt eksperiment i dagene framover.

Hva har du på pulten din? Eller hvordan bygger du kontor?