Sammenhengenes kunst

Ting henger sammen. Er man god ser man sammenhenger over alt - for vi lager dem selv. Og i den sammenhengen: hvis vi bare tror på at det er vi selv som lager sammenhengene, så vil vi kunne se at vi kan forandre verden. Ikke gjennom å gjøre store forandringer, men ved å utforske rommet for å gjøre forandringer gjennom kunst. Kunst gjør ting spesielt, og er både treningsarena og sparringpartner for det man gjør på ordentlig. Og det fins selvfølgelig ikke noe absolutt skille mellom kunst og verden. Alt henger sammen, selvfølgelig. 

Jeg heiser den hvite servietten - bonustur er gøy!

Handling fører til holdning¹. Ikke nødvendigvis motsatt - det har jeg fått kjenne på kroppen i helga. Ja, for hvor ellers er det man skal kjenne ting?

Dette blogginnlegget er en russisk dokke. Se om du følger med på lagene mine, innerst er det en hvit serviett.

Jeg var sammen med Appex, jobben til min kjære Eivind, på bonustur til København. Lørdag var vi på Wallmans salonger. En kabaret-forestilling der man sitter ved bord med hvite duker og tøyservietter og så på dansere og sangere som gjorde medleyer av kjente artister innen mange sjangere. Det var litt som musikalen Cabaret, og reklamert slik også. Når virkeligheten butter litt imot, eller noe virkelig trengs å feires, - Wallmans er for alle. I motsetning til musikalen var vi der bare en kveld, det var ikke Tyskland på 30-tallet på utsiden. Et av numrene var til og med CABBAret - tyske kostymer møter svenske sanger.

Kunst er å gjøre noe spesielt. F. eks "høflig eller ekte"

Kunst er å gjøre noe spesielt. Det er en antropologisk definisjon laget for å forstå hvorfor kunst er i alle samfunn*. Det er en veldig enkel definisjon - det handler om å ta ting ut av hverdagen for å få oss til å tenke noe annet enn det vi ellers ville ha gjort. Problemet er at det er personlig, og "noe annet" kan være hva som helst. Det kan lett blir mye snakk og tomprat hvis man skal ta den definisjonen videre. Det blir det som regel når vi prøver å sette ord på noe vi intuitivt skjønner. Forklar en vits til noen som forstår den, så vet du hva jeg mener.

Her er mitt eksempel.

Bildet heter "Etiquette or Authenticity". Laget  av Herman Mbamba.

Sjokolade. Hadet på badet.

Det er vanskelig, vondt og veldig utfordrende. Holde seg unna sjokolade og sukkker i et år.

Det er ikke mitt prosjekt. Men det er rigget til slikt at det passer godt med tankegangen om positive avvik. Derfor kan jeg støtte med argumentasjon om hvorfor det er lurt å hive seg igang, med to deler. Sukkerstopp og å blogge om det i tillegg.

Bloggingen kan være en måte å fortsette prosjektet uansett hvordan sukkerinntaket er. Man må blogge også om fiaskoene og fadesene - og dermed opprettholder man den ene delen av prosjektet: bloggingen, selv når man sliter med å nå målene sine.

Fokuset blir dermed mer på prosess enn resultat. Og da, interessant nok, kan det bli lettere å nå målene. Man blir ikke demotivert slik at man slutter når man møter motstand. Tvert imot kan det bli så pinlig å fortsette å blogge om at man ikke holder på med prosjektet sitt at man kanskje starter igjen. 

For ett blogginnlegg i uka, uavhengig av suksess med sukkerstoppen, det er det mulig å få til.

Så da blir det som er mest spennende å se om hun kommer igang. Lykke til, Evy!