Poesi om/på konferanse

"So, do you write any poetry, Kris?"

Ikke et spørsmål jeg forventer å få på konferanse. Men der satt jeg i lunsjen og syns at jeg er ganske utadvendt og modig som skriver blogg, og jeg svarte at jeg ofte skrev ganske korte setninger når jeg blogga.

Men jeg har aldri tenkt på å utdype min forskning med poesi. Det er det åpenbart mange som har. For på den konferansen jeg var på i forrige uke var det et helt selvsagt spørsmål.

Jeg satt sammen med en teater-skribent og en dame som brukte masse poesi for å forstå kompleksiteten i organisasjoner. Konferansen het "Art of management and Organization" – og etter akademisk konferansestandard var den litt utenom det vanlige. Den samler kunstnere og akademikere som er interessert hvordan kunst, kunstmetoder og kunstnere kan brukes inn i organisasjoner. Presentasjonene var både i form av teaterstykker, bildeframvisning og helt vanlige akademiske presentasjoner med powerpoint.

Konseptet var likevel det samme som vanlige konferanser.

En konferanse er en samtaleform.

Jeg har jobbet sammen med Bjørg Eigard,

kunstner og

attpåtil masterstudent i kunnskaps- og innovasjonsledelse.

Vi skrev paper sammen.

Bjørg har gjort kunst i to tradisjonelle organisasjoner.

Med økonomer som mener at de ikke er kreative.

Vi var uenige.

Og det var dette Bjørg og jeg dro til York for å diskutere.

En konferanse er en ganske langsom samtaleform.

Man sender først inn et sammendrag av hva man har skrevet

- i virkeligheten –

av hva man skal skrive.

Det er grunnlaget for om man får lov til å komme og presentere det man har tenkt.

Man må skrive en artikkel,

Lage en presentasjon av artikkelen,

gjerne i Powerpoint.

(If you have no point, use powerpoint).

Er man heldig,

får man kommentarer.

som bringer ideene videre.

Vi gjorde det slik at begge var på scenen samtidig.

Jeg snakket, og Bjørg lagde bildereferat

Vi fikk kjempegode tilbakemeldinger.

Det er hyggelig å høre at det er spennende.

Ikke særlig fruktbart.

Morsommere når folk utfordrer.

Vi kommer hjem med et bedre argument.

En bedre artikkel

Som kan være med i en enda langsommere samtale

Den som foregår i akademiske tidsskrifter.

Der er det vanskeligere å få innpass

Det tar ennå lenger tid.

Samtidig gir konferansen også samtaler

som er mye kortere, raskere,

og som utvikler seg der og da

Som om jeg skriver poesi

Slik jeg skrev når jeg gikk på ungdomsskolen

Og det ikke spilte noen rolle hvor

Mange stavelser det var i hver

Linje så lenge de rimte

Til slutt.

Dagen etter presentasjonen ble jeg utfordret til å delta i Poetry Slam-konkurranse. Av en eller annen grunn var det en som arrangerte den sesjonen vi presenterte på som mente at jeg hadde noe å fare med der. Av en eller annen grunn fikk jeg meg ikke til å si at "nei - jeg kan jo ikke delta - for jeg har ikke skrevet poesi siden ungdomsskolen". Så jeg unnskyldte meg med andre og mindre gyldige årsaker. Som at jeg ikke ville, og ikke hadde tid.

Det siste var imidlertid riktig også. Jeg så ikke en gang konkurransen, for vi måtte pakke sammen utstillingen vår for å dra hjem. Jeg er ennå usikker på hva en Akademisk Poetry Slam innebærer. Men jeg har skjønt, at det finnes akademiker-miljø der det er helt selvfølgelig at alle som er taleføre også skriver dikt som de kan presentere i konkurranse-form.

"So, do you write any poetry?"