Sider

mandag 24. september 2012

Bøygfinte #2 Friskriving.


Hele denne bloggen har stort sett blitt til fordi jeg skriver helt fritt i et kvarter hver dag. Da skriver jeg akkurat det som faller meg inn. Er jeg veldig stressa, skriver jeg som regel om hvor dum jeg er og hvor lett det kommer til å være for alle å avsløre meg. (jeg har lært at skuespillere kaller dette for ‘impostor’s syndrome’) Eller at jeg aldri kommer til å bli ferdig med doktorgraden. Som tanke kan det kverne rundt i hodet ei stund, men det er begrenset hvor lenge jeg gidder gjenta meg selv skriftlig, så etter hvert kommer jeg faktisk på bedre tanker og klarer å formulere meg om det jeg skal. Eller noe annet. Bloggen har for meg blitt en luftekanal for ting jeg syns er interessant, men som dessverre ikke får plass i doktorgraden min. 


Av og til kommer også akkurat det jeg har tenkt å jobbe med, og da har jeg kommet meg i gang uten at jeg tenkte på det. Og dersom det er noe annet, så har jeg fått det ut, og er fri til å skrive og tenke på det jeg skal etterpå. 

Hvis du skal friskrive, og ikke er vant til det - sett på ei stoppeklokke - f. eks på 15 minutter. Det er ubehagelig lenge, så uten trening kan du starte på 10. Det er lenge nok til at du kanskje går tom og er nødt til å jobbe litt for å få ut mer tekst, men kort nok til at du ikke blir veldig frustrert. Du kan velge deg tema på forhånd, men det er ikke nødvendig. Det som er viktig er at du ikke sensurerer deg selv i det hele tatt. Ikke rett skrivefeil, og hvis det er en formulering du ser at du kunne gjort annerledes, så begynner du å skrive på den uten å fjerne noe. Når du er ferdig får du lov å redigere dersom du syns deler av det er bra nok til å bruke. 

Jeg vil gjerne ha tilbakemeldinger på dine opplevelser med friskriving. Funker det? Eller har du noe annet som funker like godt?


----
Dette innlegget er del to i en guide til prokrastinering - se her: http://avvik.blogspot.no/p/guide-til-prokrastinering.html



2 kommentarer:

  1. Fungerer i forhold til hva?
    Hva er målet?

    Jeg har friskrevet mange ganger og det er fantastisk befriende. Det blir etterhvert mange ord og sider dersom jeg skriver for hånd. Det kan bli mange blogginnlegg dersom jeg sitter ved et tastatur, eller en lang epost.

    Friskriving kan være nyttig som teknikk, for å hoppe bukk over prestasjonsproblemer. Det blir kanskje mindre farlig å gjøre feil og dørstokkmila blir høvlet ned. Det er en fin komme-igang-teknikk. Og noen ganger er det forløsende og befriende slik at man kan sette igang med det en egentlig skulle gjøre etterpå. Friskriving kan ha terapeutisk effekt også.

    Noe annet som kan virke dersom en trenger å "få det ut" er å gå tur. Det setter gjerne fart på tankene.

    SvarSlett
  2. Tusen takk for påminnelsen - av og til kan det gå litt fort i svingene. Dette innlegget er en del av min guide til prokrastinering eller aktiv utsettelse. For oss som har jobber der vi ikke alltid vet når jobben er gjort eller ikke - f. eks oss samfunnsvitenskapelige forskere, så kan dørstokkmila bli ufattelig høy, og andre ting tar fokus enn det som skal gjøre det.

    Og likevel treffer du godt med hva det handler om, nemlig å komme seg over prestasjonsproblemer og ambisjoner som man selv gjerne har satt unaturlig høyt.

    SvarSlett