Forskning.no hadde nå en spennende artikkel om et «udkast til en tegnefilosofi» -en doktorgradsavhandling der forfatteren slår fast at det å tegne skisser
er viktig for designstudenter, også i en alder hvor det blir mer og mer fokus
på gule lapper og å skrive inn ting og tegne inn ting på data. Tegningen kan
tvinge folk til å oppdage mer. http://www.forskning.no/artikler/2012/mai/320943
Jeg er helt enig. Jeg har gått i tegnetrening hos Bjørg
Eigard, og vet hvor ubehagelig det er å gjøre ting man ikke helt mestrer. Som å
tegne. Men nettopp fordi jeg ikke er så flink, klarer jeg ikke helt å uttrykke
meg som jeg har tenkt. Jeg klarer å se for meg at jeg skal tegne flotte
representasjoner med sjel, men så er ikke fingrene trent. Da blir det lett å la
være, men samtidig er det ubehaget en fin utfordring, for det betyr jo ikke så
mye, og så er det mye enklere for meg å huske etterpå hva som foregikk når jeg
har tegnet underveis. Jeg tror det er en måte å gi seg selv en multi-sensorisk
opplevelse, men dette er bare synsing, altså.
Men ikke minst tror jeg det er noe spesielt med penn mot
papir, uansett om man tegner eller skriver. Jeg var på et kurs i antropologisk
metode her i forrige uke, og det var veldig bra. En gammel nestor i faget, Jonathan
Parry, fortalte om sammenhengen mellom sine feltarbeid. OG så sa han noe jeg
reagerte på. Han hadde 37 kasser med notater fra sine feltarbeid. Han mente det
var veldig dumt og anbefalte oss å bruke data der vi kan.
Jeg protesterte – hvordan kan han anbefale noe han selv ikke
bruker? For det første er det denne multi-sensoriske opplevelsen som jeg gjerne
skulle hatt noe teoretisk hold i, det er en annen opplevelse å holde penna enn
å skrive på tastaturet, og jeg tror det er viktig når man skriver notatene. For
det andre tror jeg ikke at kvaliteten på arbeidet forbedres av at man
effektiviserer leitinga i data.
Mye av dette foregår jo i hodet, og da er det liten vits i
kjapp tilgang dersom man ikke også bruker tid på å sette seg inn i stoffet, bla
gjennom sidene, høre igjennom lydfilene en gang til, komme over noe jeg ikke
trodde jeg trengte i denne sammenhengen, men som blir relevant likevel.
På den andre sida så er det ikke sant at jeg ikke bruker
teknologien. Jeg skanner faktisk en del av notatene og tegningene mine sånn at
jeg skal ha dem til seinere. Jeg skriver til og med ut facebooksider sånn at
jeg skal ha lett tilgang til dem. Så Jonathan Parry har jo også rett – det fins
dataverktøy som kan hjelpe oss både til å huske og å analysere. Men jeg tror
ikke vi skal overdrive hvor mye av jobben som kan gjøres for oss når vi skal komme fram til ting ingen har tenkt på før. Og iallfall tror jeg det kan være lurt å ha et bevisst forhold til det!
Hvordan jobber du best? Penn eller tastatur? Er det ulikt i ulike faser av prosjektet?
Spennende:) PÅ ein måte er eg einig med deg - penna kan ikkje bytte ut tastatur. Er noke eiget ved pennen.
SvarSlettMen på den andre sida, no har eg trent meg i å bruke dataen - tidligere måtte eg ha penn og papir med meg skulle eg skrive noko, om det var oppgåve, tale, foredrag... Men no har eg jobba nok med data til at eg føler eg er kjappare når eg jobber med dataen.
Eg meiner eg får ut meir av dei kreative fasane når eg bruker data, eg skriv tankane fortare ned med tastatur enn med penn - det gjer at ikkje så masse forsvinn i glømmeboka.
Samtidig kan eg hoppe lettere tilbake til eit tidligare avsnitt med data, på papir blir denne tilbakevendelsen raskt rotete og uleselig:)
No er eg nesten avhengig av dataen når eg skal forberede framføringer:)
Men på møter og kurs har eg enda ikkje lært meg å bruke dataen effektivt nok, der er pennen og papiret det beste fortsatt:)
Takk for gode innspel!
SvarSlettEg ville heller aldri klart meg utan data - og dette innlegget har jo aldri vore innom eit papir, bortsett frå når eg var på foredrag med Parry, da!
Sjølv om ein kan trene seg i data er det vel ikkje eit poeng over alt. F. eks på møter blir det mest som om alle sit bak eit skjermbrett dei kan gjøyme seg bak dersom dei dreg opp svære laptoppar. Men det betrar seg kan hende med tabbar og paddar?
PS. Apropos trening - eg er trent i å alltid svare på det målet folk skriv til meg på :-)
Jeg er helt enig! Jeg husker mye bedre og får mye bedre overiskt når jeg har penn og papir. Noen ganger, hvis jeg skal få ned tanker er det greit med data for det går fortere. På den andre siden er det mye lettere å ta bort tanker man skriver ned på innskytelse, og de tankene er tanker som noen ganger bør bli stående for de utløser andre tanker igjen. Og de er det ikke så lett å redigere bort når man først har fått de ned med penn. For meg så hjelper det å sortere tanker og få oversikter og få igang kreative prosesser ved å tegne bokser og sirkler og piler. Så ja, papir og penn skal man ikke undervurdere! Og sammen med data har man gode verktøy :)!
SvarSlettJeg noterer på papir til og med når jeg programmerer - selv om jeg allerede sitter og jobber på datamaskinen.
SvarSlettEtter at hjernen min har fått tenkt gjennom det jeg har skrevet og notatene har fått ligge i fred en stund, går jeg gjennom notatene på nytt og fører over det som måtte være aktuelt over på en digital huskeliste.
På denne måten tar jeg i utgangspunktet vare på alt mulig - relevant eller ikke - som deretter vurderes, sorteres og eventuelt lagres dersom det har noe for seg. Ikke verst for et surrehue! :-)
Kjersti og Eivind - tusen takk :-)
SvarSlettDet er noe med redigeringsmulighetene som gjør det så morsomt å tegne og skrive - for du ser hele sida samtidig, og viskelæret kan jo ikke være det viktigste verktøyet - blir det sånn så må man jobbe med det man har.
Veldig morsomt at til og med en dataprogrammerer bruker penn som mellomlagring! Jeg tror faktisk at kidsa går glipp av noe hvis de bare bruker data, og det er jo noe av det den doktoravhandlingen viser.
Jeg her nok litt tro på det du skriver om verdien av å lete litt mer omstendelig og i saktere tempo. Søkemotor er glimrende når du vet nøyaktig hva du skal ha og trenger det fort, men det er også mye godt å si om den "bortkastede" tiden man bruker på å snuble over noe annet som man hadde glemt, og som fort viser seg å være relevant likevel.
SvarSlettDet blir litt som det klassiske skillet mellom exploration og exploitation - så lenge du kan forutsette at du faktisk vet hva du trenger og så lenge effektivitet er et mål i seg selv, er det ingenting som er bedre enn målrettede verktøy. Om man åpner for at man kanskje ikke vet 100 % hva som kan gi det beste resultatet, er tid brukt på å reflektere over mer materiale sannsynligvis en god investering.
Jeg må ha penn og papir for å begynne en tankerekke - men det er nok rent psykisk, jeg flytter meg veldig raskt over på pc-en når jeg har skrevet de første par linjene. Modeller må tegnes for hånd først, fordi det går så fordømrade tregt å "tegne og forklare" med de tegneverktøyene jeg "kan" på pc. Og gjennomlesing av tekst må fortsatt skje på papir med penn i hånda - igjen sannsynligvis bare utslag av vane. Jeg mistenker at jeg ville hatt et ganske annerledes forhold til dataverktøyene om jeg hadde vært en del av "ungdommen nu til dags." ;-)
Helt enig, Kirsti! Jeg tror at en del av det har med å bare bruke tid til å bo seg inn i materialet, å tørre å stole på at de gode svarene kommer dersom man bare prøver seg litt fram.
SvarSlettJeg sier ikke at det ikke er mulig, men hvis målet med datasystemer bare er mer effektive løsninger, så er jeg sikker på at noen og en hver mister verdifull refleksjonstid. Husker forresten en artikkel jeg leste om mangelen på "mindless work" i kunnskapsarbeid. Det er rett og slett en mangel på det, for vi skal være så målrettede og effektive hele tiden, og det er ikke bærekraftig. Men mulig å gjøre, det er det nok, dersom man er en del av denne "ungdommen" (Men Kirsti, du er jo så ungdommelig av deg:-). Hvem vet hvordan dveler man digitalt?
Jeg kommer nok til å bruke både tastaturet og penna, dvs penna er jeg ikke helt sikker på, det må i tilfelle være en tusj, eller blyant eller en fargestift. Det er noe med at tastaturet og skjermen gir så få taktile opplevelser.......... å bruke blyanten, gjør at jeg får en lydopplevelse alt etter hvilke bokastaver eller linjer som skal lages. Dessuten forandrer lyden seg etter hvert som blyet minker og spissen blir rundere, Når hånda beveger blyanten bortover arket gir det flere temperaturoppleveser, i tillegg er det mange flere motoriske bevegelser og større spenn i bevegelsene når en bruker blyant enn når en trykker på tastatur . Papiret gir også mange flere sanselige opplevelser enn skjermen gjennom øre, øyne, hender, lukt. Dette er nok en forklaring på hvorfor vi husker bedre når vi har skrevet med blyant på papir............
SvarSlettMan får jo lydopplevelser med tastene også, iallfall har jeg mer enn nok lydeffekter på pc. Men jeg er enig i at det er så mange ting.
SlettOg ja, jeg har jo begynt med pennal etter at jeg traff deg, så den gamle kulepenna er bytta ut :-)