"Skal man hjelpe en annen, må man først finne ut hvor han er, og møte ham der. Dette er det første bud i all sann hjelpekunst." Det sa Søren Kierkegaard om hvordan man kan lære bort noe. Jeg har hørt det før. I dag, etter at vi som nasjon, som enkeltpersoner, har vært igjennom over en uke med sorg, sinne og undring over terrorangrepene, kobler jeg det til vårt forhold til de som ufrivillig har blitt direkte involvert.
At vi skal tørre å være til stede, lytte til og ta på alvor at sorg over å miste sine nærmeste er noe som involverer oss på alle plan. Sorg inneholder fysiologiske og psykiske reaksjoner som er helt normalt, allmennmenneskelig, som man ikke bør legge lokk på. For dem som har opplevd massakren på nært hold er det grufulle historier som folk har opplevd, og som vi må orke å lytte til. Det er grufullt å høre på, men vi slipper lett unna sammenlignet med hvordan det er å leve med en sånn opplevelse.
Men jeg kobler det også til folk som ufrivillig blir koblet til denne terrorhandlingen fordi de er i et visst meningsfellesskap med han som gjorde faenskapen. Handlingsfellesskap og meningsfellesskap er ikke det samme, men det er verdt å spørre seg hvilke meningsfellesskap som gjør det mulig å utvikle slike virkelighetsoppfatninger som er så langt unna storsamfunnets meninger. Vi må orke å lytte til dette også. Jeg vet ikke helt hvordan man skal ta slike meninger som man er så grunnleggende uenig i på alvor. Andreas Wiese skriver i dagbladet at vi må bruke motytringsfriheten, delta i de nettsamfunnene der man finner tendensene til høyreekstreme nettsteder.
Kierkegaard-sitatet kan også tolkes slik at hvis man vil hjelpe noen til å få en virkelighetsoppfatning som andre er enige i, så må man være god til å lytte og finne den andres posisjon. Dette 5-minutters foredraget som ble lagt ut i går handler om hvordan vi kan bli bedre lyttere. Dette er helt generelt, handler om noe helt annet. Det sier kanskje litt om min egen prosess for å skape mening at jeg tolker det meste til å handle om terror, sorg og demokrati for tida. Jeg kunne også snakket om koblinga til mine nye støydempende hodetelefoner. Det virker ganske meningsløst nå. Men jeg lover, dette foredraget av Julian Tresure gir luft og pause og påfyll. Budskapet er ikke et krav, men et forslag om hvordan man kan bli bedre på å holde fokus blant annet med å gi seg selv en liten dose stillhet hver dag.
http://www.ted.com/talks/julian_treasure_5_ways_to_listen_better.html
God lytting!
At vi skal tørre å være til stede, lytte til og ta på alvor at sorg over å miste sine nærmeste er noe som involverer oss på alle plan. Sorg inneholder fysiologiske og psykiske reaksjoner som er helt normalt, allmennmenneskelig, som man ikke bør legge lokk på. For dem som har opplevd massakren på nært hold er det grufulle historier som folk har opplevd, og som vi må orke å lytte til. Det er grufullt å høre på, men vi slipper lett unna sammenlignet med hvordan det er å leve med en sånn opplevelse.
Men jeg kobler det også til folk som ufrivillig blir koblet til denne terrorhandlingen fordi de er i et visst meningsfellesskap med han som gjorde faenskapen. Handlingsfellesskap og meningsfellesskap er ikke det samme, men det er verdt å spørre seg hvilke meningsfellesskap som gjør det mulig å utvikle slike virkelighetsoppfatninger som er så langt unna storsamfunnets meninger. Vi må orke å lytte til dette også. Jeg vet ikke helt hvordan man skal ta slike meninger som man er så grunnleggende uenig i på alvor. Andreas Wiese skriver i dagbladet at vi må bruke motytringsfriheten, delta i de nettsamfunnene der man finner tendensene til høyreekstreme nettsteder.
Kierkegaard-sitatet kan også tolkes slik at hvis man vil hjelpe noen til å få en virkelighetsoppfatning som andre er enige i, så må man være god til å lytte og finne den andres posisjon. Dette 5-minutters foredraget som ble lagt ut i går handler om hvordan vi kan bli bedre lyttere. Dette er helt generelt, handler om noe helt annet. Det sier kanskje litt om min egen prosess for å skape mening at jeg tolker det meste til å handle om terror, sorg og demokrati for tida. Jeg kunne også snakket om koblinga til mine nye støydempende hodetelefoner. Det virker ganske meningsløst nå. Men jeg lover, dette foredraget av Julian Tresure gir luft og pause og påfyll. Budskapet er ikke et krav, men et forslag om hvordan man kan bli bedre på å holde fokus blant annet med å gi seg selv en liten dose stillhet hver dag.
http://www.ted.com/talks/julian_treasure_5_ways_to_listen_better.html
God lytting!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar