fredag 25. februar 2011

Den store skryteboken med positive avviksanalyser


Har du noengang skrevet en avviksrapport? Eller fylt ut et avviksskjema? Da vet du at det ikke er forbundet med noe positivt. Noe som var uventa og forkludret den normale produksjonen må rapporteres slik at man kan gjøre tiltak for at det samme ikke skal skje igjen. Denne typen avviksrapportering bygger på et skille mellom planlegging og utførelse av arbeid der avvik korrigeres ved ny planlegging. Dette er det mange som kan noe om. Det som er litt underlig, er at det ikke brukes like mye ressurser på positive avvik. Det kan virkelig ha noe for seg. Dessuten er konseptet så intuitivt at folk innimellom spinner videre på det og kommer med gode løsninger for hvordan det skal brukes.

Louise jobber som pedagogisk leder i barnehagen til Idunn, og er godt kjent med avviksrapportering. Hun kom umiddelsnart med en fantastisk ide til rapportering av positive avvik naar jeg sa hva jeg jobba med. Hvis man lager en skryteperm med sine positive avvik, overraskelser og lure løsninger kan de ikke bare brukes til planlegging. Det kan også brukes for å få opp humøret når ting ikke går så bra. Den permen kan være en aktiv perm som man har lyst til å se i, hvis det går litt trått, som en slags selv-motivasjon.

Jo mer jeg har tenkt på dette enkle tiltaket, stemmer det med flere teoretiske bidrag også. Ett er Appreciative Enquiry (AI), som brukes for å finne beste praksiser og suksesshistorier for forbedringsarbeid, f. eks her Men det handler fremdeles om planlegging som en separat aktivitet. 

Skrytepermen som aktivt verktøy kan støttes av "need achievement"-teori. Martin and March deler opp angsten for å feile i to: de som også er motivert for suksess og dermed overanstrenger seg, og i de som er mest interessert i å unngå å feile-og å beskytte seg selv mot fiaskoen. Dermed kan de gjøre ting som direkte motarbeider det de ønsker å få til. Begge strategier fører til at elever er engstelige og sårbare for lært hjelpesløshet. De som beskytter seg selv er ofte defensive pessimister: De har urealistisk lave forventninger til seg selv eller gir seg selv handikapp ved å ikke gjøre en innsats. Når en har lave forventninger til seg selv kan man verken skuffe seg selv eller andre. Ved å se på hva er har fått til tidligere, samtidig med at man ufarliggjør det å gjøre feil i framtida kan en motvirke de strategiene som gjør sjansen for å feile større. 

Det aa fokusere paa positive avvik kan se ut som  om en overvettes fokusering paa det positive, som gjoer at kritikk ikke kommer gjennom. Det er tema for (kanksje) neste blogginnlegg. Men saa lenge arbeidsrutiner i dag ofte fungerer etter maskinmetaforen som gjoer at bare den negative avviksrapporteringen er noedvendig, ser jeg ingen grunn til at ikke positiv avviksrapportering burde proeves ut flere steder. 
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...