mandag 27. april 2009

Hvordan har du blitt sånn?

To dager med intens jobbing i prosess. Jeg ledet det hele, og hadde med en ikke så hard hånd gitt kommentarer som at nå spiser vi eple i to minutter til før vi er igang igjen, fortalt om framtidsvisjonen til Fride, 7 år, satt igang assossiasjonsspillet som kan være en mellomting mellom en Rorschach-test og Tarot-kort, og ellers oppmuntret de oppmøtte til å bruke sine beste evner til å komme opp med en fin, ny, felles strategi.

På slutten takker oppdragsgiver for innsatsen og spør samtidig spørsmålet: Hvordan har du blitt sånn? Jeg har tatt fag i prosessledelse sier jeg, litt forundret. Et elendig svar, det er vel ikke lenger noen som tror man blir skikket i yrkesutøvelsen av et fag ved rene studier? Jeg glemmer å si at jeg også har hatt muligheten til å øve mye på å lede møter og mennesker gjennom kreative prosesser. Likevel henger spørsmålet igjen, hvorfor spør han om det?

Indikerer spørsmålet at jeg plutselig en dag våkna opp og hadde blitt "sånn"? Det er faktisk andre gang jeg har fått spørsmålet. Sist gang var etter at jeg hadde presentert meg selv gjennom et malt ressurskart. Jeg gjorde som jeg vanligvis gjør når jeg skal presentere noe: jeg konsentrerer meg om dem som er i rommet og det jeg skal fortelle. Jeg klarer alltid å virke energisk, når jeg gjør det godt blir de som hører på det også.

Men jeg tror ikke det er noen magisk eller medfødt egenskap, slik som det kan høres ut. Jeg har vært så heldig at jeg har jobba sammen med mange skapende kunstnere, og jeg tror kanskje at jeg nå har begynt å kunne ting som sammenlignes med en kunstners talent. Ved at skillet mellom hva jeg kan og hva jeg er viskes ut, blir min kunnskap på samme tid mer og mindre verdt enn andre tillærte ferdigheter. På den ene siden blir talentet overvurdert, på den andre siden blir innsatsen for å komme seg dit undervurdert. Talentet - gjør en maturlig avvikende fra en eller annen normal.

Her ligger kanskje et at de største utfordringene i kreativ virksomhet. Noen typer kreativ virksomhet blir satt ut som en egen type aktivitet som man bare gjør. Som skriving. Inspirasjonen kommer eller den kommer ikke, ideene slår ned som etter innfallsmetoden og det skapende elementet er innhyllet i mystikk. På den andre siden er ingeniørers kreative virksommhet, f. eks i kompleks problemløsning, kanskje sett på som ren utøvelse av kjente metoder, men på nye måter. Det kreative elementet blir undervurdert fordi det også er en del ren metodeanvending. De ligger nok nærmere hverandre enn ganske mange folk egentlig tror.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...